INNFRIR: Richard Thompson firer ikke på kvalitetskravene og innfrir til fulle på «13 Rivers». Foto: Tom Bejgrowicz
INNFRIR: Richard Thompson firer ikke på kvalitetskravene og innfrir til fulle på «13 Rivers». Foto: Tom BejgrowiczVis mer

Anmeldelse: Richard Thompson - «13 Rivers»

Den «usannsynlige» gitarguden

Richard Thompson viser sin storhet på sitt nye album.

ALBUM: Er du ute etter en kombinasjon av glimrende låter, en av verdens beste gitarister, en stemme helt utenom det vanlige og en unik stil, er det bare å søke opp Richard Thompson (69).

«13 Rivers»

Richard Thompson

5 1 6

Folkrock / rock / americana

2018
Plateselskap:

Proper / Border Music

«Holder på suksessoppskriften.»
Se alle anmeldelser

Han begynte karrieren som en av grunnleggerne av folkrockbandet Fairport Convention i 1967. Thompson var ute etter bare fire år, men rakk å være med på hele fem album i perioden 1968-1970. Og - i fjor var han med på å feire bandets 50-årsjubileum.

Linda Thompson

Richard Thompson ga også ut seks album med sin daværende kone Linda Thompson. Deres siste, «Shoot Out The Lights» (1982), ligger alltid i potten når tidenes beste album kåres.

Hans forrige studioalbum, «Still» (2015), var produsert av Wilcos Jeff Tweedy. Denne gang har han produsert sjøl, og stilmessig har han lagt seg på den sedvanlige miksen av folkrock, folk, rock og americana.

God oppskrift

Thompson har på mange måter fulgt den samme oppskriften hele tida, og det er lurt - all den tid han er ganske aleine om den.

Han har hatt en usedvanlig jevn produksjon, uten dødpunkter og nedturer, siden solodebuten i 1972, med «Mock Tudor» (1999) og akustiske «Front Parlour Ballads» (2005) som to karrierehøydepunkter. «13 Rvers» er soloalbum nummer 19.

Elektrisk

De siste åra har Thompson hatt en elektrisk tilnærming, sjøl om han i fjor også ga ut de to samlingene «Acoustic Classics».og «Acoustic Rarities».

«13 Rivers» er elektrisk til fingerspissene. «Hver sang er som ei elv. Noen flyter raskere enn andre, noen slynger seg i en sakte strøm. Sammen utgjør de totaliteten på dette albumet», uttaler han sjøl om sangene.

Ikke dårlig formulert, det.

Virtuost gitarspill

Allerede i første låt, «The Storm Won't Come», demonstrerer han det han er best på, det virtuose og intense gitarspillet med raske løp, akkurat her faktisk ikke så ulik Mark Knopfler i klangen, og ikke minst den sonore stemmen. Den er rett og slett en fryd å høre på, med nydelige fraseringer.

Påfølgende «The Rattle Within» er røffere i kantene, med en langt mer hissig gitar. Det samme er «Her Love Was Meant For Me» - med gitararbeid du bare hører hos Thompson. Du tror kanskje det er bare folk som Jimi Hendrix, Eric Clapton og Jimmy Page som figurerer på Rolling Stone Magazines liste over verdens 100 største gitarister, men Thompson er der også.

Folkrock

«Bones of Gilead» er mer i folkrockgata, før balladen «The Dog In You» velter opp ned på alt. For en låt, toppet med nydelige gitarpartier! Om du ikke bryr deg om å høre hele albumet, hør i hvert fall på den. Og liker du ballader, kan du ta med såre «My Rock, My Rope» i samme slengen. Ja, «No Matter» også, forresten.

13 elver, 13 låter i en jevn strøm av vellyd.