SINT: Ved å utnytte sinnet i store deler av den amerikanske befolkningen, er Donald Trump på full fart til å vinne den republikanske presidentnominasjonen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SINT: Ved å utnytte sinnet i store deler av den amerikanske befolkningen, er Donald Trump på full fart til å vinne den republikanske presidentnominasjonen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Den ustoppelige sinnekatalysatoren

Ved å bryte alle regler og tale Roma midt i mot seirer Donald Trump på alle fronter i den republikanske nominasjonskampen.

Kommentar

LAS VEGAS (Dagbladet): Valglokalene var knapt stengt før Trump ble utropt til den soleklare vinneren i republikanernes nominasjonsvalg i Sør-Carolina. Det skjer etter at den særdeles ukonvensjonelle kandidaten fortsetter å bryte de fleste konvensjonelle spillereglene i amerikansk politikk.

Med fare for å tråkke på svært ømme tær gikk han for eksempel hardt til angrep på tidligere president George W. Bush, som er svært populær i Sør-Carolina, for hans innsats etter 11. september. Og jammen klarte han ikke å havne i offentlig ordkrig med selveste paven for sin plan om å bygge en gigantisk mur på grensa mot Mexico. Jo drøyere og mer ekstreme uttalelser Trump kommer med, desto mer ser en del velgere ut til å stimle sammen rundt ham.

Med en kombinasjon av bombastisk sinne, demagogi og forenklinger er realitykjendisen og eiendomsmogulen i ferd med å brøyte seg vei til den republikanske nominasjonen uten at noen ser ut til å være i stand til å stoppe ham. Det skjer fordi han klarer å spille på en mektig nerve av frustrasjon. Mange, særlig lavt utdannete, hvite velgere, er møkk lei etablissementets politikk og mener Trump er mannen som klarer å formulere hva som er galt.

Bak Trump begynner feltet for alvor å krympe. Senatoren Ted Cruz, som også regnes som en outsider, endte til slutt på en hårfin tredjeplass bak Marco Rubio, som blir ansett for å være en av etablissementetskandidater. Nå blir det en treveiskamp mellom dem når nominasjonskampen fortsetter i Nevada tirsdag. Men selv om både Rubio og Cruz hevder at resultatet er en seier, viser valgresultatene at de begge har store utfordringer. Cruz appellerer i hovedsak bare til en smal gruppe evangelisk kristne. Rubio appellerer litt til mange ulike grupper, men har dårlig med grunnfjell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For den opprinnelige favoritten Jeb Bush, som har brukt enorme summer på valgkampen, ble dagen i Sør-Carolina bare trist. Han satset alt på å gjøre det bedre enn Rubio, men endte på en fjern fjerdeplass og trakk seg. Tidligere har Bush-familien vært svært populær i delstaten, og Bush hentet både fram både ekspresidentbroren og mora. Men den stive, treige og keitete lillebroren har overhodet ikke klart å overbevise velgerne. I stedet ble det hele kanskje mer en påminnelse om fortida enn om framtidas muligheter. Bushs farvel kan være slutten på det mektige politiske Bush-dynastiet. Samtidig er det trolig godt nytt for Rubio som kan overta mange av velgerne og de mektige støttespillere.

Ohio-guvernør John Kasich, som knapt har drevet valgkamp i Sør-Carolina, gjorde det nesten like bra som Bush og han vil sannsynligvis forsøke å holde ut fram til primærvalget i hans egen hjemstat 15. mars. Men sjansene for at han faktisk blir USAs neste president er helt minimale og presset på ham for å få ham til å trekke tiltar raskt.

Nevrokirurgen Ben Carson endte sist i racet, men gir seg ikke. Hans rolle er nå så ubetydelig at det er lett å mistenke at han  mest er med for å få publisitet til å selge noen flere bøker.

På demokratisk side er lite egentlig endret etter nominasjonsmøtene i Nevada. Hillary Clinton var tydelig lettet da hun kunne erklære en etterlengtet og solid seier mot den selverklært sosialisten og outsideren Bernie Sanders. Men hun var i utgangspunktet den soleklare favoritten, og for få måneder siden ledet hun med over 20 prosentpoeng i Nevada. Derfor har også Sanders grunn til å være fornøyd med den imponerende bevegelsen han har klart å bygge, og at han ser ut til å klare å tiltrekke seg en stor andel latinamerikanske velgere og haler kraftig innpå. Før neste nominasjonsvalg i Sør-Carolina, som har en stor afroamerikansk befolkning, leder Clinton stort på meningsmålingene. Spørmålet blir imidlertid på nytt i hvilken grad Sanders klarer å tiltrekke seg minoritetsvelgere, og i hvilken grad medvinden hans har minket i styrke etter Nevada-tapet. Uansett vil kampen mellom de to trolig fortsette en god stund til.

Både Sanders og Trumps suksess er uttrykk for en dyp frustrasjon i den amerikanske befolkningen. Imidlertid katalyserer de sinnet på vidt forskjellige måter. Sanders skaper begeistring ved å mane til at arbeider- og middelklassen samles i en felles kamp for ei bedre framtid. Trump samler støtte gjennom bøllete framferd og ved å sette grupper opp hverandre. I seierstalen  beskrev han selv valgkampen: - Det er tøft. Det er slemt. Det er ekkelt. Det er ondskapsfullt. Når du vinner er det vakkert.