Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den utålmodige idealisten

Legen og opplysningsmannen Johann Friedrich Struensee (1737-1772) ville endre Danmark-Norge, fort og fullstendig. Derfor gjorde han seg til diktator i frihetens tjeneste.

BRÅTT FALL: Johann Struensee, kong Christian VIIs livlege, klarte å gjøre seg selv til en slags opplysningsdiktator i Danmark-Norge før han ble felt av et kupp. I den kinoaktuelle filmen «En kongelig affære» er det Mads Mikkelsen som spiller Struensee.
BRÅTT FALL: Johann Struensee, kong Christian VIIs livlege, klarte å gjøre seg selv til en slags opplysningsdiktator i Danmark-Norge før han ble felt av et kupp. I den kinoaktuelle filmen «En kongelig affære» er det Mads Mikkelsen som spiller Struensee. Vis mer

Det er ikke nok å ha ideer. Du må også ha kunnskaper om hvordan de lar seg sette ut i live. Johann Friedrich Struensee (1737-1772) hadde mye av det første og lite av det siste.

I et intenst, kort kapittel i dansk-norsk historie klarte Struensee, tyskeren som var blitt utnevnt til kongelig livlege ved det danske hoffet, å gjøre seg til en slags opplysningsdiktator, gjennom innflytelsen han hadde på den gale kong Christian VII og forholdet han hadde til dronning Caroline Mathilde. Struensee og dronningen gjennomførte et statskupp i 1770, der de lyktes i å få kongen til å gjøre Struensee til førsteminister, som i praksis fattet alle viktige avgjørelser på kongens vegne.

Raske reiser oppover ender ofte med brå fall, og for Struensees del endte den på skafottet i 1772, etter at han hadde blitt felt av et motkupp. Alt dette skildres i en lett romantisert versjon i filmen «En kongelig affære», som hadde premiere denne uken, og i Per Olov Enquists roman «Livlegens besøk» fra 1999.

Struensee ønsket å gjøre Danmark-Norge til et liberalt foregangsrike. Han var ikke så mye en selvstendig tenker som en overbevist tilhenger av tidens store filosofer og samfunnstenkere, Voltaire, Rousseau og Montesquieu. Flere av reformene han tok initiativ til, kan synes å peke frem mot velferdsstaten. Han kuttet ned på adelens rikelige pensjoner og opprettet en velferdskasse for hittebarn og trengende, utfra den tanke at det var bedre for alle om uheldig stilte barn kunne vokse opp og bli produktive deltagere i samfunnet snarere enn tiggere.

Han trodde på opplysning og utdannelse. Men særlig syntes han å ivre for ideen om at den enkelte skulle kunne finne sin egen vei til lykken, uhindret av undertrykkende mekanismer i samfunnet.

Med sin makt over kongeparet hadde Struensee også ansvaret for oppdragelsen av kronprinsen, den senere Frederik VI, som ble tvunget til å gå barbent i snøen om vinteren, for å lære seg å leve i pakt med naturen, i tråd med idealene i Rousseaus «Émile».

Det dødsdømte forsøket på å gjenskape Danmark-Norge som en voltairesk idealstat bærer preg av å ha funnet sted i tiden før den franske revolusjon. Mange av idealene og verdiene som opplysningsmennene forfektet, som ytringsfrihet og en human rettstat, skulle bli hjørnestener i moderne demokratier.

Men i dette heseblesende hundreåret hadde man ennå ikke prøvd dem ut i praksis. Troen på at menneskene ville handle i pakt med sin fornuft og forvalte sin frihet godt om samfunnet ikke holdt dem nede og tilbake, var ikke fundert på empiri. Struensee hadde ingen forståelse for at romantikken og overdådigheten knyttet til kongemakten var viktig for danskene. Når han skar kraftig ned på den pomp og prakt og offisielle festivitas som omga kongen, og som han så på som sløseri i en økonomisk presset stat, var det svært upopulært.

I Struensee aner man rasjonalisten og reformatoren som tenker at det han gjør, er åpenbart, innlysende riktig, som vil endre alt på en gang. Han hadde ingen forståelse for at politikk er en langsom prosess, at den må forankres, at den som skal utøve makt, trenger allierte. Han var uforberedt på motstanden i folket, som ikke ville være med ham på det store rykket.

Livlegen var et prakteksemplar på en velkjent historisk menneskeart: Den overivrige og utålmodige idealisten. Slike lever sterkt og farlig, for seg selv og andre. De får det sjelden som de vil.

Men de kan oppnå resultater likevel. Trykkefriheten Struensee innførte i Danmark-Norge, og som ble brukt mot ham av motstanderne ved hoffet og av nidviseforfattere og karikaturtegnere i folket, overlevde ham. Nær 250 år senere er den stadig gjenstand for debatt.

JOHANN FRIEDRICH STRUENSEE: 1737-1772
JOHANN FRIEDRICH STRUENSEE: 1737-1772 Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media