Den vanskelige debatten

INTEGRERING: De vanskelige spørsmålene om innvandring kan ikke bare henvises til anonyme debatter på nettet.

TV2-DOKUMENTAREN «Naive Norge» ble dessverre ikke et konstruktivt bidrag til noen av vår tids viktigste debatter: Innvandring, integrering og det flerkulturelle samfunn. Vi skal vokte oss vel mot svartmaling, men skjønnmaling er heller ikke veien å gå. Hvorfor synker andelen nordmenn i bydeler som Holmlia?Det er flott at Holmlia-beboere tar til motmæle mot svartmaling av bydelen og forteller at de trives og har det bra på Holmlia. Det finnes det gode grunner til. Men det flerkulturelle samfunn i Norge byr også på reelle problemer, for nordmenn så vel som for innvandrere. Mange av disse er vanskelige og følsomme, men har funnet sin plass i den offentlige debatt - fra asylpolitikk, diskriminering og trakassering av innvandrere til kriminalitet og trygdejuks blant innvandrere og innvandreres overgrep mot sine egne i form av bl.a. tvangsekteskap, æresdrap og kjønnslemlestelse.

TO OMRÅDER skiller seg ut som særs vanskelige og er til dels tabubelagt: Nordmenns uro overfor et raskt økende antall innvandrere fra den ikke-vestlige verden og negative erfaringer i møte med innvandrere. Rasismestempelet, med tilhørende forakt og latterliggjøring, rammer raskt og effektivt enten det er på sin plass eller ikke. Derfor er slike temaer i hovedsak henvist til anonyme og mer eller mindre grumsete blogger og debatter på nettet. Og derfor er dette temaer de færreste tør eller ønsker å snakke åpent om - unntatt i fortrolighet blant venner og kjente. Jeg er bekymret for at bølgen av mer eller mindre rettferdig harme over TV2s «søppel-TV» i kjølvannet av «Naive Norge», vel så mye som filmen selv, er nok et bidrag til dette.Bydel Søndre Nordstrand har i dag Oslos høyeste andel ikke-vestlige innvandrere, som nærmer seg 40%. På Holmlia er andelen trolig enda større og tendensen er klar: Andelen nordmenn synker. Dette til tross for at Holmlia er en usedvanlig vakker bydel, med fjordutsikt og nærhet til marka, og relativt lave boligpriser. Hvorfor synker andelen nordmenn i en bydel som Holmlia? Er det bare rasister og fremmedfiendtlige som stikker? Slike spørsmål bør uroe mange - både nordmenn og innvandrere - for erfaringer fra innvandrerghettoer i andre europeiske storbyer skremmer.

FORKLARINGEN er ikke at «alle innvandrere» er voldelige kvinneundertrykkere eller at «alle nordmenn» er rasister, men lite stueriene og irrasjonelle holdninger og synspunkter finnes hos alle parter. Det finnes rasistiske nordmenn som mer enn gjerne skulle sendt innvandrere «tilbake dit de kom fra» og det finnes innvandrere med sterke patriarkalske og kvinnefiendtlige holdninger som kun har forakt tilovers for «vantro» nordmenn og norske/vestlige liberale verdier og tradisjoner. De fleste av oss - både nordmenn og innvandrere - befinner oss forhåpentligvis et sted i mellom disse ytterpunktene. Nedenfor vil jeg, på bakgrunn av 20 års fartstid på Holmlia, få peke på tre områder som jeg tror er sentrale for å forstå hvorfor andelen nordmenn synker i bydeler som Holmlia: Skole og oppvekst, vold/trusler og kjønnsroller.Den økende andelen innvandrere har ført til stigende uro for barns oppvekstvilkår. Dels kan en her oppleve læringsproblemer i skolen og svak eller uønsket språkutvikling. Dels kan en oppleve problemer knyttet til ulike interesser og kultur på skolen og i fritiden, der også norske elever kan bli marginalisert og utstøtt i en situasjon der flertallet har tilhørighet i andre kulturer og tradisjoner. Og dels kan trakassering og mobbing ramme norske elever i vel så stor grad som innvandrere. Slike forhold knyttet til skole og oppvekst bør kunne løses, men det krever åpenhet. De fleste vil nok også mene at slike problemer blir vanskeligere å løse jo større andelen ikke-vestlige innvandrere er.

VOLD, TRUSLER og truende atferd er dessverre også en side ved Holmlia som i hovedsak er «unntatt offentlighet». Dels på grunn av frykt, dels for å unngå et negativt stempel og dels fordi det «politisk korrekte» Norge ikke vil høre om det. Offentlig ansatte på sosialkontor, Aetat og innenfor skole- og helsevesen synes i stor grad å ha munnkurv når det gjelder slike problemer. Det er grunn til å frykte mørketall i offisiell statstikk på dette området, fordi en del som blir utsatt for vold og trusler i nærmiljøet ikke våger å anmelde det i frykt for represalier.Vold og trusler er også et problem knyttet til kjønnsroller. Verken for innvandrerjenter eller norske jenter er det hyggelig å få merkelappen «hore» og det er vel kjent at mange jenter fra ikke-vestlige land og kulturer ofte holdes i stramme tøyler - i blant med vold og trusler og i verste fall drap - for å sikre jentas og familiens ære. Men også for norske jenter kan forhold til gutter - hovedsakelig fra ikke-vestlige innvandrergrupper - føre med seg trakassering, trusler og vold når jenta ikke lenger ønsker et forhold til en gutt som forlanger «å eie» henne. Slikt er fullstendig uakseptabelt, men det bekjempes ikke ved at vi tier problemet i hjel - enten det er av frykt for egen sikkerhet eller stigmatisering av innvandrermiljøer.

TIL TROSS FOR at muslimske miljøer i større eller mindre grad oppfatter enkelte norske jenter som horer, innleder en del muslimske gutter gjerne forhold til norske jenter. Statistikken viser imidlertid at de færreste av dem ønsker eller tillates å etablere noe varig forhold til norske jenter. Hvem er fremmedfiendtlig?Vold generelt og mot kvinner spesielt er i innvandrerbydeler som Holmlia ofte nært knyttet til patriarkalske tradisjoner og kulturer, delvis legitimert med religion (særlig islam), som enkelte innvandrere bringer med seg fra ikke-vestlige land. Dette representerer utvilsomt et anslag mot de likestillingsidealer som har utviklet seg - gjennom kvinners kamp - i Norge og vesten forøvrig. Mine inntrykk og erfaringer fra Holmlia er at vi i slike miljøer også gjerne finner manglende tillit til og respekt for norske verdier, tradisjoner og rettsapparat, som gjerne erstattes av lojalitet og tilhørighet til storfamilien/klanen/gruppen. I slike miljøer kan gjenger og gjengkriminalitet oppstå, som også kan omfatte nordmenn, der konflikter og uoverensstemmelser løses med makt og vold - ikke lov og rett. Derfor skaper det også utrygghet og frykt når vi på gangveier og andre fellesområder på Holmlia kan oppleve truende atferd og at selv små barn - oftest innvandrere - viser fingeren og med et brutalt språk truer med dette og hint.

DISSE PROBLEMENE skal ikke overdrives og omfanget er utsikkert, men de er der. Det er viktig at det er lov å snakke om dem. Skal de løses må de erkjennes - også i det offentlige rom. Og nødvendige tiltak og ressurser må inn, der lærere, sosionomer, politifolk og andre i dag sliter med for lite ressurser. I den prosessen bør «akademikere på beste vestkant» stikke fingeren i jorda, rasismebegrepet legges på hylla og det politiske Norge må legge den skadelige skyttergravskrigen mellom FrP og venstresiden bak seg.