Den vanskelige døden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Norge dør 44000 mennesker hvert år. Omkring 40% dør i sykehus, 40% i syke- eller aldershjem og ca 15% dør hjemme. Andelen døende som blir overført fra sykehjem til sykehus er stigende. Lars Sponheims utspill nylig om å få de døende ut av sykehusene har vakt debatt både blant politikere og i helseadministrasjonen. Så ble det stille.

Budsjettproblem kan ikke grunne innspill til ny tenking på dette feltet. Vi vil ikke spare med sikte på å gi eldre dårligere tilbud. Innspill kan heller ikke tuftes på krav om mer rasjonell og effektiv samordnet drift av helsevesenet, med hensikt å nedtone av eldres behandlingsbehov. Innspill i debatten må grunnes i et ideal om at alle pasienter ved livets avslutning får best mulig pleie og hjelp der de selv – og de pårørende – mener avslutningen gir trygghet, ro og verdighet.

Men dit er det langt. For dette er «den vanskelige debatten». Den involverer samfunn, faggrupper, medisin og illusjoner og menneskers død, et vanskelig tema.

Grunnsteinen for å få gjennomført en verdig død er erkjennelsen om at den kommer. Døden kan ikke medisineres bort. Moderne medisin er et flott instrument for å reparere uønskede tilstander: beinbrudd, hjertesykdom, infeksjoner og diabetes kan langt på vei både lindres og kureres – for en tid. Men bare for en tid. Mange har oppfatningen av at medisinsk hjelp også kan avhjelpe døden, bare man «kommer på sykehus». Forestillinger om sykehushjelp mot død har utviklet seg kraftig i samfunnet gjennom de siste 6-8 tiårene. Medisinske fag har selv bidratt betydelig til slike forestillinger – for en del selvfølgelig på et reelt grunnlag, men også på en illusjonsbølge hos befolkningen, med krav om at «alt» skal settes inn, særlig sykehushjelp, også der håp ser ut til å være tapt, og ofte «for sikkerhets skyld».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer