Den vanskelige plassen

Knut Hamsuns Plass er blitt en verkebyll.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«KJENDISER RASER mot Hamsuns Plass», erklærte Dagbladets forside i går. Det er nok helst en tabloid spøk, for spørsmålet om det vil være rett eller galt å oppkalle en ledig plass i Oslo etter vår store prosadikter, påkaller ikke akkurat raseri. Det engasjerer også heldigvis flere enn dem som kan kalles kjendiser.

I stedet er det sorg og vemod som målbæres av de få som går imot forslaget, i første rekke mennesker over 80 år. Vent, sier de, til vi har gått bort! Og støtte får de av folk som solidarisere seg med krigsgenerasjonen i deres egenskap av snart døde. Plassen haster ikke, sier de; la dem som har personlige erindringer om Hamsuns svik under okkupasjonen, få gå i graven først.

DET ER DETTE som gjør saken så betent. Alle er klar over at «Knut Hamsuns Plass» må komme. Det er bare et tidsspørsmål før den store dikter får sitt navn på hovedstadens kart, når så mange små og ubetydelige for lengst er plassert i gatenavnenes æresrekke. Den eneste av våre forfattere med genuint, internasjonalt ry! Tidsspørsmålet måles sin tur av den biologiske klokke: hvor mange som fortsatt er tilbake av dem som en gang hatet denne mann, kontra hvor mange som er vokst opp siden, uten de skakende assosiasjoner som Hamsuns sarkasmer og taktløsheter skrev inn deres sinn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer