I min sønns kommunale barnehage utformes uteområdene til glede for barn, foreldre og ansatte. Nye husker, sandkasser og lekeapparater med, forhåpentligvis, høy kvalitet. De fleste vil nok være enige i at det er vel anvendte skattepenger.

Det er bra for barnehagene at de har gode uteområder. Men kan vi godta at fellesskapets midler går til profitt for entreprenøren som bygger husker og sandkasse – og ikke brukes til barnas beste?

Spørsmålet illustrerer hvorfor debatten om næringsliv og velferd har kommet skjevt ut. Det som er avgjørende for hvorvidt skattepengene brukes på en god måte, burde være kvaliteten på det entreprenøren leverer, og til hvilken pris han leverer. Er prisen høy og huskene dårlige, kan det tyde på at kommunen er en dårlig kjøper, eller at det er mangel på konkurranse i markedet. Er kvaliteten høy og prisen rimelig, kan det tyde på kommunen har valgt en god entreprenør, som kan konkurrere på både kvalitet og pris.

Samtidig driver han gjerne effektivt, slik at han kan ta ut utbytte. De som over tid ikke klarer å gå med overskudd, taper penger og blir utkonkurrert. Det er derfor overskudd er grunnleggende i en markedsøkonomi. Skal vi skape arbeidsplasser, trengs det både arbeid og kapital. Akkurat som det er rimelig at de som arbeider, får lønn, er det rimelig at de som investerer egne og lånte penger, har en mulighet til å få avkastning på pengene, hvis de driver godt og effektivt innenfor gitte rammer.