SNAKKET SAMMEN: Vladimir Putin og Donald Trump. Foto: NTB/Scanpix
SNAKKET SAMMEN: Vladimir Putin og Donald Trump. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Den vanskelige samtalen

Trump og Putin snakket sammen i natt. Men de to kan ikke bare fjerne alt vondt blod mellom USA og Russland med et pennestrøk.

Meninger

Det var samtalen mange hadde sett fram til. Den russiske presidenten Vladimir Putin sa for et år siden at Trump var en intelligent politiker. Det var en forsiktig kompliment til råtassen framfor noen i den amerikanske amerikanske presidentvalgkampen. Trump svarte med å si at han var smigret av karakteristikken fra Putin.

Så hadde vi det gående. Trump ga uttrykk for at han ikke visste at Krim var annektert av Russland, og lovte uansett å se på spørsmålet om USA kunne anerkjenne Krim som en del av Russland. Han sa at han respekterte Putin som en leder som var sterkere enn sin egen president Barack Obama. I mellomtida sa han at Nato-land som ville ha USAs støtte måtte betale først, og sådde tvil om sikkerhetsgarantien i Natos paragraf fem. Hillary Clinton brukte anledningene til å framstille Trump som en tvilsom patriot, nærmest en agent for russiske, og ikke amerikanske, interesser.

Og hva gjorde Putin? Ja, det er spørsmålet, hva gjorde han egentlig? Amerikansk etterretning konkluderte med at det var russiske agenter som brøt seg inn i Det demokratiske partiets dataprogrammer i sommer. Ville Putin virkelig bruke sitt agentnett til å finne ufordelaktig materiale om Clinton, i et forsøk på å påvirke utfallet av det amerikanske valget? Det var det de amerikanske etterretningsorganisasjonene i virkeligheten påsto.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det virkelighet. Om snaue tre måneder er Trump USAs 45. president, og hva ligger egentlig i det flørtende forholdet Trump og Putin på hvert sitt vis har dyrket i et år?

Nattas telefonsamtale ga som ventet ingen svar. I hvert fall ikke i det som har kommet fram så langt. Fra Trumps folk sies det at han ser fram til å ha «et sterkt og varig forhold til Russland». De sier at samtalen dreide seg om trusler og utfordringer mellom de to land, og om strategiske, økonomiske interesser mellom dem.

Putins folk sa at Trump og Putin var enige om at dagens forhold er «veldig utilfredsstillende». At de to er enige om at en dialog må tuftes på «gjensidig respekt, og ikke-intervensjon i hverandres indre anliggender». Det er en helt sentral formulering for Putins Kreml, som blant annet betyr at ingen skal legge seg bort i Russlands omgang med demokrati og menneskerettigheter.

Så langt, så bra. Men det er tunge nasjonale og ideologiske holdningen som ligger bak de konfliktene som har utviklet seg mellom USA og Russland de siste åra. Det ville være oppsiktsvekkende om de kunne strykes over med et pennestrøk, selv om det fra manges perspektiv kunne være en fordel.

For Russland er det viktigste at sanksjonene mot landet fjernes. De økonomiske sanksjonene biter, men her er EUs sanksjoner mye tyngre enn de amerikanske. En opphevelse av de amerikanske sanksjonene vil imidlertid være en formidabel diplomatisk triumf for Trump. Det vil blant annet sette press på EU, der stadig flere vil ha sanksjonene avblåst, men der den tyske forbundskansleren Angela Merkel så langt har styrt EU-skuta støtt.

Det ville være nærmest utenkelig å tilfredsstille det andre store russiske ønsket, nemlig at Krim, som ble annektert fra Ukraina i 2014, er russisk. Fra EUs side er det russisk etterlevelse av Minsk-avtalen, om en politisk løsning i Øst-Ukraina, som er kriteriet for å oppheve de økonomiske sanksjonene mot Russland. Alle vet at Krim for alle praktiske formål er russisk territorium, men å anerkjenne det vil være som å svelge en kamel, i hvert fall i det Vesten vi så langt har kjent.

De økonomiske sanksjonene mot Russland ble innført ved et presidentdekret i mars 2014. Dekretet må forlenges til mars neste år. Det er en mulighet Trump har til å oppheve sanksjonene, hvis han vil, eller våger. For opphevelse av sanksjonene mot Putins Russland på grunn av landets Ukraina-politikk, kan fort bli en kostbar politisk øvelse.

For det første vil det bli massivt kritisert av demokratene i Kongressen. Men framtredende republikanere har vært de aller sterkeste kritikerne av det de oppfatter som Russlands aggresjon i Ukraina. En av dem er senator John McCain. For det andre vil en opphevelse av sanksjonene slå ned som en bombe blant USAs to viktigste vestlige allierte i Europa, nemlig Tyskland og Storbritannia.

De to ser uansett fram til å møte hverandre, sier de via sine talsmenn. Om det skjer før eller etter presidentinnsettelsen 20. januar, vet vi ikke. Inne da kan imidlertid mye være klart om hva Trump og Putin egentlig vil være enige om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook