Vokser hurtig: Mye tilsier at den vegetariske trenden kommer raskere enn andre mattrender, skriver kronikkforfatteren. Foto: Alf Berg
Vokser hurtig: Mye tilsier at den vegetariske trenden kommer raskere enn andre mattrender, skriver kronikkforfatteren. Foto: Alf BergVis mer

Debatt: Vegetarianisme

Den vegetariske trenden kan føre til den største omstillingen samfunnet vårt har stått overfor

Denne trenden kan plutselig halvere en av våre største næringer og endre samfunnet på en grunnleggende måte. Det samme kan neppe sies om tacobølgen.

Meninger

Jeg reiser for tiden gjennom Acre, et sted med stor kvegdrift nordvest i Brasil. De økologiske endringene i Amazonas kan gjøre hvem som helst bekymret, men de har en bærekraftig bieffekt: Brasilianeres forkjærlighet for kjøtt har skapt en subkultur av vegetarianere og veganere i hovedstaden Brasília.

Alf Berg, forfatter og reisejournalist.
Alf Berg, forfatter og reisejournalist. Vis mer

På ett gatehjørne får du vegansk pizza, på det neste juksekjøtt som smaker kylling. Veganere i Brasília er stolte av trenden. Mange mener motkulturen er et særtilfelle.

Men litt anvendt nysgjerrighet forteller at Brasil ikke er så spesielt likevel. Skiftet mot vegetarianisme skjer nå, det skjer over hele verden og det skjer raskt.

«Benchmark»-tallene er allerede høye i Europas foregangsland. Italia har rundt ti prosent vegetarianere. Tyskland, Østerrike og Storbritannia omtrent ni prosent.

I sommer opplyste The Telegraph at Storbritannia har hatt en økning i veganisme på 360 prosent det siste tiåret, og veksten er eksponentiell. Undersøkelsen er utført av Ipsos MORI og 10 000 mennesker ble spurt. Det er med andre ord overveiende sannsynlig at Storbritannia får en mangedobling av veganere i løpet av neste tiår. Vår interesse for veganisme øker i samme grad.

Googles analyser forteller at det er to-tre ganger større interesse om veganisme på nettet enn for fem-seks år siden. Før 2010 var økningen nesten umerkelig.

Dagbladet trykket i fjor en sak om vegetarmat i Sverige. «Hälsans Kök» hadde økt sin markedsandel for vegetarisk frossenmat fra fem til 65 prosent på étt år, i et marked hvor etterspørselen hadde fordoblet seg i samme tidsrom. Det er vanskelig å forestille seg en annen industri med samme vekst. Norge henger etter, men interessen øker voldsomt.

Facebookgruppen «Veggispreik» ble startet for tre år siden som et fleipete motstykke til kjøttbransjens «Matprat». I dag har gruppa 15 000 medlemmer. Det er 1000 flere enn for en måned siden.

Det er heller ingenting ved vår kunnskap som skulle indikere at utviklingen stopper opp. Mer data tårner seg opp om dyrs sansing og kognitive evner. Seinest en helt ny studie fra Karadag naturreservat i Russland som indikerer at delfiner kan ha et rikere språk enn oss. De har jo også større hjerner. Bærekraftsperspektivet peker i samme retning: Både WHO og FN ber om en nedgang i kjøttkonsum, både for vår egen helses og for jordas skyld.

Det kan se ut som om det er irrelevant hvem som mener hva om kjøtt og hvorfor. Uansett hva hver og en av oss tenker om dyrevelferd og dyrs sjelsevner: Denne endringen kommer, og den kommer raskere enn noen kunne forestille seg for bare to-tre år siden. Det er et faktum, uansett hva vi måtte mene om det.

I klassikeren «The tipping point» beskriver forfatter Malcolm Gladwell sosiale epidemier: Hva gjør at et fenomen som oppleves av folk flest som påtrengende og plagsomt, plutselig blir trendy? Ifølge Gladwell er det en kompleks utvikling med flere faktorer. Men i stor grad er det snakk om aritmetikk: Når en kritisk masse i en populasjon – trendsetterne – tillegger seg en vane, oppstår et vannskille i utviklingen. Plutselig følger flertallet etter, og subkulturen blir til en mainstream-trend.

Mye tilsier at det «magiske tallet» ligger på oppunder 20 prosent. Når en så stor andel av en befolkning har omfavnet den nye trenden, følger resten av oss etter. Gladwell snakker om de stygge, umoderne hipster-skoene alle mislikte, men som de så plutselig måtte ha. Et eksempel mange husker er mobiltelefonen. Vi som er gamle nok så hvordan de fleste hadde et anstrengt forhold til mobilbruk i offentlige rom. Det var ikke bare plagsomt, det ble ansett som «harry».

I løpet av et år ombestemte alle seg: Mobiltelefon var noe vi måtte ha, og vi løp for å kjøpe. Et par år seinere var det plutselig de som ikke hadde mobiltelefon som var sære. I dag er det flere telefoner enn mennesker.

«Men dette handler om kosthold og livsstil, ikke teknologi og mote», vil noen si. Vel, noen nye mattrender i Norge siden 50-tallet, som ris, pasta, pizza, curry, taco og sushi, er i dag blitt en naturlig del av det norske kjøkken. Samme med hvitløk, koriander og chili. De fleste fikk folk til å rynke på nesa, om ikke direkte fysisk ubehag, bare et tiår før de var «norske».

Mye tilsier at den vegetariske trenden kommer raskere enn andre mattrender. Dette har et praktisk element: Når 15 til 20 prosent av befolkningen har et grønnsaksbasert kosthold, vil butikkene og restaurantene være breddfulle av gode tilbud for den som ønsker slik mat. Utviklingen er allerede i gang og den åpner mange øyne.

Men denne trenden kan plutselig halvere en av våre største næringer og endre samfunnet på en grunnleggende måte. Det samme kan neppe sies om tacobølgen.

Hvis Nederland, Irland og Sverige – Europas ledende land innen vegetarianisme – ikke opplever en mangedobling i løpet av det neste tiåret, men bare en dobling, så når vi vårt «tipping point». Hva som skjer da er ikke lett å si. Kanskje 60 prosent av oss blir vegetarianere på et blunk fordi alternativet virker søkt.

Eller kanskje trenden stagnerer på 20 til 30 prosent. Resten av oss vil uansett ha laboratoriekjøtt av høy kvalitet tilgjengelig, og gode vegetariske alternativer i hver eneste butikk og fastfood-sjappe.

Spørsmålet er altså ikke om vegetarrevolusjonen kommer, men når den kommer. Diskusjonen om kjøttindustrien bør derfor så fort som mulig vekk fra en som er basert på moralisme til en som handler om hvordan vi håndterer den omveltningen som faktisk er underveis. Dette blir krevende. Men mest krevende blir det hvis vi ikke snakker om det – nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook