TRIPOLI: Under et Afrikanske Union-toppmøte i 1999. Gambias Yahya Jammeh i blå kaftan - den avdøde og avsatte tidligere presidenten i Libya, Muammar al-Gadaffi i oransj. Foto: Georges Merillon/Getty Images
TRIPOLI: Under et Afrikanske Union-toppmøte i 1999. Gambias Yahya Jammeh i blå kaftan - den avdøde og avsatte tidligere presidenten i Libya, Muammar al-Gadaffi i oransj. Foto: Georges Merillon/Getty ImagesVis mer

Den verste diktatoren du aldri har hørt om

En gang i tiden var Muammar al-Gadaffi presidenten i Gambia sitt største forbilde. Nå frykter også han en mulig revolusjon startet via sosiale medier.

Kommentar

«Sol, sand og sharia», skrev The Economist om Gambia, etter at diktatoren Yahya Jammeh erklærte det lille landet på Afrikas vestkyst, kjent som «den smilende kysten» som en islamsk stat tidligere i år. Mye tyder på at overgangen fra sekulær til islamsk stat er en strategi Jammeh bruker for å motta mer bistand fra den muslimske verden, spesielt Saudi-Arabia.

I fjor så blant annet USA seg lei etter flere tiår med brutte løfter, grov korrupsjon og grove menneskerettighetsbrudd, og kuttet dermed i den bilaterale bistanden til Gambia. Hvem skal nå finansiere den dekadente livsstilen til presidenten, mens han lar befolkningen leve videre i fattigdom?

Mye tyder på at det er noe vi slipper å finne ut av, til tross for at Jammeh ifølge ham selv skal styre landet i «en milliard år». For opprøret har spredt seg, både på sosiale medier og på gateplan i landet som har blitt styrt (ned i grøfta) med jernhånd siden Jammeh kom til makten gjennom et statskupp i 1994.

«Befolkningen lever i en tilstand av frykt. Rettferdighet eller ansvarlighet fra regjeringen i møte med menneskerettighetsbrudd er fullstendig utenfor rekkevidde», skrev Human Rights Watch i fjor i sin rapport om Gambia, «State of Fear: Arbitrary Arrests, Torture and Killings». Journalister, opposisjonelle og kritikere av regimet har lenge vært kneblet til taushet, med visshet om at å kritisere presidenten kan få deg, familiemedlemmer eller partikolleger fengslet, kidnappet, torturert og drept.

Ragnhild Aarø Njie. Journalist i Dagbladet og masterstudent i Afrikastudier. 
Ragnhild Aarø Njie. Journalist i Dagbladet og masterstudent i Afrikastudier.  Vis mer

Inntil i vår var omfattende demonstrasjoner og sosiale medier-opprør utenkelig. Det endret seg da et av medlemmene i Gambias største opposisjonsparti døde i varetekt i april. For to uker siden ble Ousainou Darboe, menneskerettighetsadvokat og leder i partiet, dømt til tre års fengsel for å ha organisert en demonstrasjon etter partikollegaens død. Under rettssaken møtte demonstranter opp utenfor rettssalen hver dag, og kalte diktatoren for det han er. En morder. Kritikken brer seg på nettet, og den er skrevet både av befolkningen innad i landet og gambiere i eksil (som har uttrykket seg kritisk i flere år).

#Jammehmustgo, er blant hashtagene kritikerne bruker på Twitter. Men han kommer ikke til å gå frivillig. I desember for to år siden forsøkte opposisjonelle å ta makten ved et statskupp (og det er ikke første gangen). Jammeh begynner å bli desperat - i juni truet han landets største folkegruppe, mandinkaene, med etnisk rensing. Det er den siste krampetrekningen fra en desperat diktator som forsøker seg på en splitt og hersk-teknikk langs etniske skillelinjer. For med Gadaffi som tidligere rollemodell, vet han hva han kan ha i vente når Twitter-opprøret sprer seg hos en befolkning som har fått nok.

Bemerkning fra journalisten: tittelen på denne kommentaren er lånt fra ozy.com og oversatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook