KAMP MOT SEKSUALISERT VOLD: Nadia Murad og Denis Mukwege mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus mandag for sin kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
KAMP MOT SEKSUALISERT VOLD: Nadia Murad og Denis Mukwege mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus mandag for sin kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Nobels fredspris 2018:

Den viktigste fredsprisen i vår tid

Årets fredspris retter oppmerksomheten mot et våpen vi må bekjempe på lik linje med klasebomber og kjemisk krigføring.

Meninger

Samtidig som vi er samlet for å feire årets fredsprisvinnere blir mennesker i konfliktområder utsatt for systematiske seksuelle overgrep. Voldtekt blir brukt taktisk for å fornedre og ødelegge kvinner og barn – og menn, og skaper varige skader hos ofrene og i resten av samfunnet. Årets pris kaster lys over disse grusomme konsekvensene av seksuell vold i krig.

Krig skal ikke utkjempes på kroppene til kvinner og barn.

Natalie Milde
Natalie Milde Vis mer

For to år siden var jeg i Irak sammen med fem andre frivillige fra Human-Etisk Forbund. Vi skulle lære mer om jesidiene, en religiøs minoritet som har vært utsatt for stigma og forfølgelse i lang tid. De vi traff fortalte om hele 74 massemord i løpet av de siste 1600 åra.

Det mest brutale angrepet fant likevel sted i 2014, da IS invaderte landsbyer nord i Irak. Vi husker nyhetsbildene av jesidier fanget på Sinjar-fjellet, omringet av IS-soldater. Angrepet som startet i 2014 er så alvorlig at det i dag regnes som folkemord.

Under oppholdet vårt i Irak var vi i to byer der Norsk Folkehjelp arbeider. Vi besøkte krisesentre som hjelper kvinnene som klarer å flykte, og i flyktningleiren Khanke møtte vi fortvilte familiemedlemmer som ventet på nyheter om sine kjære. For samtidig i nabobyen Mosul, ble flere tusen jesidier fremdeles holdt fanget av IS.

Overalt hvor vi dro var det en person som ble nevnt igjen og igjen – og det var Nadia Murad. Nadia gir jesidiene håp. Håp om at deres lidelser ikke blir glemt.

For når kamphandlingene tar slutt og våpnene legges ned, går verden fort videre. Men for de overlevende er det nettopp da det begynner. Det krevende arbeidet med å lege både de fysiske og psykiske skadene IS forårsaket.

Jeg er blant dem som overlevde angrepet på Utøya 22. Juli 2011. Jeg har kjent på kroppen hvor viktig det er å få hjelp til å bearbeide traumatiske hendelser. Norge som nasjon var i sjokk og smerte. Vi trengte nok alle noen å lene oss på og få støtte fra i tiden etter. Mange trenger det fremdeles. Og i etterkant av angrepet har vi kunnet ta vare på hverandre, sørge og bearbeide, og ikke minst stille gjerningsmannen til ansvar.

For jesidiene er ikke angrepet over enda. Fire år etter er 3000 kvinner og barn fremdeles i fangenskap hos IS. Fire år etter er de grusomme opplevelsene Nadia og andre overlevende forteller om hverdagen for mange – og gjerningsmenn går løs.

I en mørk virkelighet er årets fredspris et lysglimt. Arbeidet til Nadia Murad og Denis Mukwege redder liv og gir håp. Så la oss heve faklene våre til ære for dem – og i kamp mot voldtekt som våpen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.