Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Klimaendringene truer norsk matsikkerhet:

Den viktigste mangelvaren
i vår tid er langsiktighet

Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon.

Kommentar

Nå flommer regnet, snøen daler og tørken i sommer er glemt. Hvem gidder da bry seg om framtidas matforsyning? Vi ser heller bort, skriver John O. Egeland.

Høsten 2017 holdt vi på å drukne i regn. Sommeren 2018 var en av de varmeste og tørreste som er registrert. I Sør-Norge skinte sola uavlatelig og uten nåde. Bondens aker og eng tørket ut, det ble mangel på fôr til buskapen og matproduksjonen falt. Selv i de mest urbane avkrokene i hovedstaden kunne man spore en viss bekymring for framtida. Er ikke rikelige forsyninger av mat, vann og billig strøm like selvfølgelig som velferdsstaten?

Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. I kvartalskapitalismens og de evige meningsmålingers tidsalder er ingen aksjonær eller politiker bedre enn siste notering. Det skaper en permanent og kollektiv nervøsitet der synet på risiko og avkastning får en begrenset horisont. Paradokset er at så mange av de store utfordringene bare har løsninger som er komplekse, tidkrevende og vil medføre endringer i vår livsstil og vårt forbruk. Klimakrisen, matvareforsyningen, forurensning, økonomisk fordeling, globalt samarbeid og migrasjon er eksempler på dette.

Nå foreligger det en rapport fra Norsk Institutt for bioøkonomi («Klimarisiko og norsk matproduksjon») som viser at truslene mot matsikkerheten er økende og større enn tidligere antatt. Det gjelder både vår egen matproduksjon, men i enda større grad de globale forsyningene. Svikt og uro i det internasjonale matvaremarkedet og transportsystemene vil ha direkte betydning for Norge. Justert for import av fôr var selvforsyningsgraden i Norge 42 prosent i 2017. F. eks. er husdyrproduksjonen avhengig av importert protein som råvare for kraftforproduksjonen. Det samme gjelder for laks. En stor del av denne proteinen er soya, i hovedsak fra Brasil. En viktig del av norsk matproduksjon er dermed utsatt for virkningen av klimasjokk, avlingsskader eller problemer i transportsektoren.

I tillegg kommer de direkte effektene av global oppvarming og mere ustabile værtyper her hjemme. Høyere temperaturer kan gi lengre vekstsesong for noen norske planteslag, men også store utfordringer når det gjelder økt nedbør og perioder med tørke. På Vestlandet har enkelte bønder allerede gitt opp fordi avlingene regner bort og råtner på rot. Ifølge rapporten fra NIBIO kan den våte høsten 2017 og den tørre og varme sommeren i år, illustrere konsekvensene av det som i dagens klima er ekstremer, men som i framtida kan bli mer vanlige situasjoner.

Norge er i dag avhengig av betydelig import av både matvarer og råvarer til landbruket og i oppdrettsnæringen. Vi er rike nok til å importere når det er svikt i egen matvareproduksjon, eller når prisene stiger internasjonalt. Samtidig forteller nye analyser at klimaendringenes effekt på global matsikkerhet viser betydelig økende risiko. I 2015 la Verdens matvareprogram fram data som tyder på at store deler av verden kan oppleve en matvarekrise innen 35 år. Målet om å øke verdens matvareproduksjon med 60 prosent fram til 2050, virker stadig mer urealistisk. Det skyldes knapphet på jord, knapphet på vann til irrigasjon, press på avlingene grunnet klimaendringer, forringelse av jordsmonn og usikker effekt av nye teknologier. I denne situasjonen er det ikke bare tenkbart, men sannsynlig, at viktige produksjonsland vil legge restriksjoner på eksport av mat.

Det gjør ikke situasjonen bedre at risikoen for sviktende matforsyning og underernæring er størst blant verdens fattige. For tredje år på rad har det vært et stigende antall sultrammede, med en økning fra 804 millioner i 2016 til 821millioner i 2017 som er det samme nivået som for ti år siden. Midtøsten og deler av Nord-Afrika har ikke lenger noen mulighet til selv å brødfø sin befolkning. Det gir grobunn for sosial uro, krig og økt migrasjon.

Norske myndigheter har planer og mål for norsk matsikkerhet og forsyning. Den økende klimarisikoen innebærer at både mål og virkemidler må fornyes og skjerpes. Ifølge rapporten fra NIBIO innebærer klimaendringene at norsk jordbruk står overfor økt usikkerhet og svært krevende utfordringer: «Det er usikkert i hvilken grad tilpasning kan sikre at stabil og lønnsom produksjon opprettholdes»”.

Matvaresikkerhet er den ene av de to mest grunnleggende former for nasjonal beredskap. Vi har for lengst fått langtidsplaner for forsvaret. Nå er tida inne for en offensiv langtidsplan for norsk matproduksjon og matsikkerhet.