Nå flommer regnet, snøen daler og tørken i sommer er glemt. Hvem gidder da bry seg om framtidas matforsyning? Vi ser heller bort, skriver John O. Egeland.

Høsten 2017 holdt vi på å drukne i regn. Sommeren 2018 var en av de varmeste og tørreste som er registrert. I Sør-Norge skinte sola uavlatelig og uten nåde. Bondens aker og eng tørket ut, det ble mangel på fôr til buskapen og matproduksjonen falt. Selv i de mest urbane avkrokene i hovedstaden kunne man spore en viss bekymring for framtida. Er ikke rikelige forsyninger av mat, vann og billig strøm like selvfølgelig som velferdsstaten?

Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. I kvartalskapitalismens og de evige meningsmålingers tidsalder er ingen aksjonær eller politiker bedre enn siste notering. Det skaper en permanent og kollektiv nervøsitet der synet på risiko og avkastning får en begrenset horisont. Paradokset er at så mange av de store utfordringene bare har løsninger som er komplekse, tidkrevende og vil medføre endringer i vår livsstil og vårt forbruk. Klimakrisen, matvareforsyningen, forurensning, økonomisk fordeling, globalt samarbeid og migrasjon er eksempler på dette.