SAMMENSTØT: Ei kvinne med et klede over overkroppen hvor det står skrevet «Det finnes ikke mat» møtte opprørspolitiets rekker under demonstrasjonene mot president Nicolas Maduro onsdag i hovedstaden Caracas. Demonstrantene krever folkeavstemning om å avsette presidenten. Foto: AFP / Scanpix / FEDERICO PARRA
SAMMENSTØT: Ei kvinne med et klede over overkroppen hvor det står skrevet «Det finnes ikke mat» møtte opprørspolitiets rekker under demonstrasjonene mot president Nicolas Maduro onsdag i hovedstaden Caracas. Demonstrantene krever folkeavstemning om å avsette presidenten. Foto: AFP / Scanpix / FEDERICO PARRAVis mer

Den virkelige oljekrisa

Det bolivarianske fyrtårnet har sluknet for godt. Venezuela er på felgen og lever med uholdbare politiske spenninger, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Venezuela nærmer seg sammenbruddet eller bristepunktet; landet er i økonomisk, sosial og politisk krise av nesten ufattelig omfang. Det bolivarianske regimet, som ble skapt av avdøde president Hugo Chávez mens han ledet landet fra 1999 til 2013, har åpenbart kommet til veis ende under hans utpekte arvtaker, Nicolás Maduro. Det er neste ikke til å tro, men landet med verdens største oljereserver er nå rammet av bensin-mangel.

Av mangel på nok kapasitet ved landets egne olje-raffinerier, må landet kjøpe en stor del av drivstoffet i utlandet. Det er det ikke lenger penger til å betale. I februar var president Maduro nødt til, for første gang på tjue år, å øke prisen på bensin. Den økte med 6 085 prosent. Men den er fremdeles verdens billigste.

Hugo Chávez og hans bolivarianske drøm kunne leve høyt på den daværende høye oljeprisen, men Maduro trenger omtrent tre ganger så høy pris som nå for å få det til å gå rundt. Den store feilen til Chávez, men også tidligere presidenter, var å ikke skaffe landet flere økonomiske bein å stå på mens de hadde økonomiske og politiske muligheter.

Venezuela er i ferd med å bli det latinamerikanske svaret på Zimbabwe. I fjor krympet økonomien med 10 prosent; i år ventes den å krympe ytterligere 8 prosent. Prisene steg 275 prosent i fjor og prisveksten ventes å nå 720 prosent i år, alt ifølge Pengefondet. Landets største pengeseddel er på 100 bolívar og er nå verd rundt ei norsk krone på svartebørsen. På denne bakgrunnen hjalp det lite da Maduro foran trofaste tilhengere i røde skjorter 1. mai økte minstelønna med 30 prosent.

- Prisen på kylling økte ikke denne uka, fordi det ikke fantes kylling å få kjøpt, forklarte en pensjonist ironisk til avisa Le Monde nylig.

Det er mangel på nesten alt av nødvendighetsvarer. Bakeriene har ofte ikke brød, fordi de får ikke tak i mel. Hyllene er ofte tomme for melk, ris, såpe og tannkrem, og når det kommer forsyninger er køene lange. Verst er kanskje mangelen på medisiner. «Bachaquero» er nå landets mest lønnsomme næring, som består i å skaffe seg nødvendighetsvarer til regulerte priser og videreselge dem på svartebørsen. Landets største bryggeri, Polar, har sluttet å brygge øl i dette øl-landet av mangel på malt og sendt ti tusen ansatte hjem. I slutten av april var det opptøyer og plyndring i Maracaibo, landets nest største by.

Strømbrudd er hyppige, men det skyldes først og fremst en voldsom tørke som følge av El Niño. Vannmagasinene er nesten tomme. Vannkranene er også ofte tørre.

Maduro skrudde klokka fram en halv time 1. mai, i håp om å spare strøm. Og han har stengt alle offentlige kontorer tre dager i uka. Tre måneder tidligere kuttet han arbeidstida til de offentlig ansatte til fem og en halv time om dagen, så nå har de ei arbeidsuke på elleve timer.  Skolene er stengt fredag. Spørsmålet er om folk bruker mindre strøm når de er hjemme.

Maduro tordner mot farene fra «aksen Miami - Madrid - Bogotá», altså USA, Spania og Colombia. Han anklaget nylig USA for å ha sendt et spionfly over Venezuela. «Den ukonvensjonelle krigen som oligarkiet og den amerikanske imperialismen fører mot folket i Venezuela er den eneste ansvarlige for krisa», påsto han 1. mai.

Men etter valget i desember har chavistene for første gang mistet flertallet i parlamentet. Maduro hadde i januar innført økonomisk unntakstilstand. I et dekret mandag forlenget han denne unntakstilstanden med seksti dager og tiltok seg utvidede fullmakter for å trygge landets sikkerhet og matforsyningene. Men flertallet av de folkevalgte avviste tirsdag dette dekretet som grunnlovsstridig og udemokratisk. Opposisjonen tillyste demonstrasjoner mot Maduro og unntakstilstanden i byer over hele landet i går. Opposisjonslederen Henrique Capriles, som stilte opp mot Maduro i siste presidentvalg i 2013, ba de militære velge om de står på «grunnlovens eller Maduros side».

Det er farlige dager i Venezuela. Opposisjonen har samlet inn 1,85 millioner underskrifter, langt flere enn nødvendig etter Grunnloven, for å kreve folkeavstemning om å avsette Maduro. Underskriftene skal nå gjennomgås og godkjennes av valgrådet. 68 prosent av velgerne ønsker Maduro avsatt, ifølge siste måling. Det er noen steg igjen å gå før det måtte bli folkeavstemning, men opposisjonen håper det kan skje i løpet av året.

Helt fra Chávez overtok har Venezuela vært ytterst polarisert politisk, men opposisjonen har stor sett vært sprikende og udugelig. Nå er opposisjonen noenlunde samlet, mens regimet er helt hjelpeløst.