Den vise veiviseren

« Skulpturlandskap Nordland er blitt til i dialog med landskapet, en dialog som videreføres i møtet mellom skulpturen, landskapet og betrakteren.» Slik guider Maaretta Jaukkuri leseren inn i boka fra Forlaget Geelmuyden.Kiese om det Dieter Honisch - avtrådt direktør ved Berlins nasjonalgalleri - for ei tid siden omtalte som « det mest interessante skulpturprosjektet i verden akkurat nå ».

  • Når man foreløpig har gjennomtrålt det dramatisk skiftende landskapet - samt små og større plasser - og møtt 2/3 av skulpturenes 33 steder i vårt mest langstrakte fylke, er det grunn til å tro at Honisch' utsagn fortsatt holder ord. Celle de Fattoria i Toscanas åsside overfor Pistoia - hvor tekstilmillionær Gori har gitt offentligheten åpning for blant annet polske Magdalena Abakanowicz' bronsefigurer i olivenlunden og det franske radarparet Anne & Patrick Poiriers antikk-simulerte gigantøyne i elveløpet - er selvsagt også vandringen verd. Men det tar bare noen timer å følge kartet i det italienske kulturlandskapet.
  • Kunsten i Nordlandsnaturen - fra Vega i sør til Skånland rett over grensa til Troms - krever dager, men mange har og flere vil utvilsomt investere både tid og penger. Avkastningen fra for eksempel ei uke vil gi uttelling i en erindringens skatt av deflasjonsfri valuta. Da gir Jaukkuris bok med kart og korte forklaringer et utmerket utgangspunkt for å planlegge. Hennes ord er ikke minst viktige. Lavmælt forklarer den finske sjefkuratoren klokt og kunnskapsrikt. Den verbale veiviseren kan rokke ved selv de mest gjenstridige skylappene mot kunsten som fremmed trekkfugl. Resten har en tendens til å blåse bort eller smelte vekk under den nordlandske himmelen.
  • Boka gir hjelp når man stiger i land fra hurtigbåten til Skutvik på Hamarøy, hvor forklaringen åpner for mening i Steinar Christensens «Stella Maris» - med utstrødd fiolinhals i stein og rustne stjerneformer på Hamsuns strand. Werner Zelliens omslagsbilde av Anish Kapoor i vinterlig nord er dessuten visuelt agn av det mest smakfulle slag. Fotografen fortsetter med en poetisk perlerad av billedmessig «bett» inne mellom Jaukkuris ord. Fylkeskultursjef Aaslaug Vaa avslutter gjennom å vise til betydningen av Kain Tappers «En ny samtale». Det mangler bare: God tur!