XXXTentacion: Rapperens egentlige navn er Jahseh Dwayne Onfroy. Han svekkes av sine forventninger til egen storhet, mener Dagbladets anmelder. Foto: Bad Vibes Forever
XXXTentacion: Rapperens egentlige navn er Jahseh Dwayne Onfroy. Han svekkes av sine forventninger til egen storhet, mener Dagbladets anmelder. Foto: Bad Vibes ForeverVis mer

Musikkanmeldelse: XXXTentacion

Den voldstiltalte rapperen topper listene igjen

XXXTentacion er for opptatt med å være genial på oppfølgeren til fjorårets flotte debutskive.

«?»

XXXTentacion

4 1 6

Rap, alternativ, R&B, nu metal

Plateselskap:

Bad Vibes Forever

«Schizofren følelsesutblåsning.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: XXXTentacion er bare 20 år gammel, men har allerede blitt en av musikkindustriens mest forhatte navn.

Det hindrer ikke den voldstiltalte Florida-artisten fra å gå rett til topps på den amerikanske albumlista, samt toppe VG-lista for andre gang på to år.

Da er det selvfølgelig også lett å tro på egen hype, og ende opp med pretensiøse albumintroer om egen genialitet («With this project, again, you're entering my mind, feeling my insanity, feeling my genius»).

Likevel er det ingen tvil om at XXXTentacion er en begavet ung mann, noe fjorårets debutskive, «17», var et strålende eksempel på.

Oppfølgeren «?» bærer på sin side preg av å lide under forventningene til storhet. I sin søken etter en sjangerløs klassiker trekker hovedpersonen igjen i musikalske tråder fra både mumlerap, alternativ R&B og nu metal, men nailer ikke det helhetlige uttrykket på samme måte som sist. Kanskje først og fremst fordi spennet fra retro hiphop-bars med Joey Bada$$, til Billy Corgan-inspirert emorock og malplassert latino-pop blir hakket for vidt.

Spesielt merker man hvor mye den omfattende samplingen av undergrunnsmyten Shiloh Dynasty hadde å si for «17». Spor som singelen «SAD!», «the remedy for a broken heart (why am I so in love» og «love yourself (interlude)» forsøker seg, men når aldri helt opp til samme type magi.

Det albumet derimot klarer er å prosjektere balansegangen mellom den naivt kjærlighetssyke unggutten og hans ukontrollerte altergo som løser jenteproblemer med knyttede never.

En på mange måter forkastelig, men likevel menneskelig side. Utnyttet til fulle på et album som benytter andre artister sine for lengst etablerte lydbilder til å generere mer mystikk rundt hovedpersons forstyrrede person.

Akkurat det er ikke spesielt genialt..