SKJEVT INNTRYKK: «Etter Dagbladets oppslag får jeg inntrykk av at vi utvalgsmedlemmer møtes som en vennegjeng som stadig renner på gangen for å få vurdert egne søknader, og innstiller hverandre i bøtter og lass,» skriver artikkelforfatteren.

Foto: Lars Eivind Bones
SKJEVT INNTRYKK: «Etter Dagbladets oppslag får jeg inntrykk av at vi utvalgsmedlemmer møtes som en vennegjeng som stadig renner på gangen for å få vurdert egne søknader, og innstiller hverandre i bøtter og lass,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Den vulgære jakten på Eldbjørg Raknes

Vi blir til stadighet beskyldt for nepotisme, korrupsjon og «å stikke hånda inn i honningkrukka» i tide og utide.

Å fordele offentlige midler er et stort ansvar. Som utvalgsleder i Kulturrådet, ønsker jeg derfor enhver nyansert debatt og kritisk søkelys på vårt arbeid velkommen. Dagbladets oppslag nylig med fokus på habilitetshåndtering i Kulturrådets fagutvalg, har på ingen måte gitt en nyansert framstilling av saken. Avisa har gjennom tendensiøse overskrifter og ensrettet vinkling demonstrert en vulgaritet av første klasse. Jakten på enkeltpersoner, her særlig Eldbjørg Raknes og Mikal Telle fra vårt utvalg, har bidratt til en mistenkeliggjøring av deres - og utvalgenes - kompetanse og troverdighet.

Utvalget jeg leder teller noen av de mest briljante menneskene jeg har møtt i norsk kunstliv. Sammen med Kulturrådets administrasjon representerer utvalget en stor kunstfaglig bredde og tyngde som er helt uunnværlig for å treffe de beste beslutningene i behandlingen av søknader. Nå har vi dessverre mistet ett medlem, Eldbjørg Raknes. Mistenkeliggjøringen mot henne som har vokst fram gjennom Dagbladets oppslag, er ikke i tråd med de premissene hun la til grunn for sitt engasjement i utvalget.

At Raknes og Telle har sendt søknader til eget utvalg er innenfor Kulturrådets habilitetsreglement, og i vurderingen av deres søknader har de ikke vært til stede. Dagbladet burde derfor ha henvendt seg til oss andre i utvalget på spørsmålet om hvorfor de har mottatt støtte. Dette kan jeg svare på: Til grunn for alle søknadene ligger en grundig vurdering av prosjektenes kunstfaglige fundament, svært ofte med beinharde prioriteringer. Raknes og Telle har fått vurdert sine søknader på samme grunnlag som andre søkere. Hvis det kan betrygge noen, har begge også fått avslag. Begge har opptrådt i tråd med habilitetsreglementet. For dette skal de ikke berømmes, men heller ikke mistenkeliggjøres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter Dagbladets oppslag får jeg inntrykk av at vi utvalgsmedlemmer møtes som en vennegjeng som stadig renner på gangen for å få vurdert egne søknader, og innstiller hverandre i bøtter og lass.

I tilfelle inhabilitet, diskuteres ingen av søknadene med søker verken før, under eller etter møtene. Jeg kjenner ingen personlig i utvalget og jeg har ingen omgang med noen av dem utenfor utvalgets arbeid. Dette forholdet er ikke et krav til oss når vi utnevnes, men jeg føler meg forpliktet til å nevne dette. Jeg opplever utvalgsmedlemmene for øvrig som svært tilbakeholdne om personlig virksomhet. Jeg leder et utvalg av svært kompetente og profesjonelle medlemmer med fokus på det mandatet vi har latt oss oppnevne til. Gjennom mine 28 år som profesjonell kunstner har jeg erfaring fra mange ulike verv, jeg aldri har opplevd en grundigere gjennomgang av habilitet enn i Kulturrådet. Et punkt som dessuten til stadighet blir gjennomgått og revurdert.

Det vil alltid stilles spørsmål ved om vi klarer å skille kortene tilstrekkelig mellom fordelaktige hensyn og sikker håndtering av habilitetsreglementet. På et individuelt plan knytter jeg mine vurderinger vedrørende dette an til spørsmål om integritet og profesjonalitet som jeg ikke vil gå på akkord med. Er det ubegripelig for folk at disse verdiene gjelder i det profesjonelle kunstfeltet på lik linje med andre profesjoner? Vi blir til stadighet beskyldt for nepotisme, korrupsjon og «å stikke hånda inn i honningkrukka» i tide og utide.

Denne vulgære framstillingen, godt hjulpet av Dagbladet, kastes også mot de av oss som tar på oss det tidkrevende og seriøse arbeidet det er å være utvalgsmedlemmer. I sin rene form trakasserende. At noen tar hatten sin og går når slikt får yngle er fullt ut forståelig.

Følg oss på Twitter