Plastiki: I 2010 seilte Thor Heyerdahls barnebarn på Plastiki, en katamaran konstruert av 12500 plastflasker. Foto: Robert Galbraith /Reuters/NTB Scanpix
Plastiki: I 2010 seilte Thor Heyerdahls barnebarn på Plastiki, en katamaran konstruert av 12500 plastflasker. Foto: Robert Galbraith /Reuters/NTB ScanpixVis mer

Dengang ei saks var ei saks

I Norge er mange av oss verd vår vekt i plass: 88 kilogram plastsøppel per person.

Meninger

Forleden kjøpte jeg ny saks. Den var så godt innpakka, at jeg trengte saks for å få den ut! Jeg ser på nett at andre ergrer seg over det samme. På tide med slapptivistkampanjen #nakensaks?

Det funka for purre. Mor og datter mobiliserte meningsfeller, og Bama slutta å kle purren i plast. For en herlig verden, der ei saks er ei saks og en purre er en purre - og det er det!

Unødig plastemballasje er ikke bare flyktig ferieirritasjon. All plast som er laga, i praksis sida 1950-tallet, fins fortsatt på kloden - så sant den ikke er brent («energiutnytta»).

Mye er kassert engangsemballasje. Ofte har emballasjen lenger levetid enn det vi pakka ut. Og lenger levetid enn oss! Kan noen forklare hvorfor vi lager så kortvarige ting av så langvarig materiale?

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Når vi har pådratt oss plastemballasje, putter vi den i plastretursekken og smører klimasamvittigheten? Og tenker ikke mer på den? Internasjonale trender inviterer til mer tankevirksomhet:

I 1992 beslutta norske myndigheter at søppelmengden i Norge skulle ned. Det motsatte har skjedd. Ferske tall fra SSB viser at i fjor kasta vi som aldri før, mer enn forbruket skulle tilsi. I Norge er mange av oss verd vår vekt i plast: 88 kg plastsøppel per pers i 2010!

Samme år kom en rapport som ble grunnlag for Miljøverndepartementets avfallsstrategi fra 2013. Her står at det «forventes en betydelig vekst i mengden plastavfall, som også vil øke materialgjenvinningen i tonn og dermed også den nevnte reduksjon i klimautslippene.»

Det forventes mer plastsøppel. Plast erstatter andre materialer for eksempel i emballasje. Plastemballasjen erstatter også alternativet ingen emballasje, tenk bare på purren! Så jo mer plast vi bruker, jo mer kan vi resirkulere, men blir miljøet gladere?

I 2010 seilte to av Thor Heyerdahls barnebarn på Plastiki-toktet. Fokus var de økende mengdene søppel som har duppet rundt på verdenshavene siden gamle Heyerdahl ropte varsko fra Ra II-ekspedisjonen i 1970. Plastiki var bygd av 12500 brukte plastflasker. På den internasjonale strandryddedagen i fjor ble det funnet nok flasker til å bygge 75 slike båter!

EU vedtok nylig å tenke kretsløp når det gjelder plast. Med kretsløpstankegang kan vi ikke løpe inn i framtida og tro at vi legger gamle synder bak oss. Da kan ikke plastsøppelet ligge i landdeponier og vente på framtidas arkeologer.

Eller hives på sjøen, der det blir usunn mat for plankton for så å følge næringskjedene oppover. Helt til oss, gjennom fisken vi kanskje spiser. OSPAR, konvensjon for beskyttelse av marint miljø i Nordøst-Atlanteren, påpeker at i våre farvann må torsken beskyttes mot søppel. Hva med å tenke på hvordan plasten skal brukes - og gjenbrukes - før den blir søppel?

Strandrydderne har tre slagord: Reduse, reuse, recycle. Altså: Redusér bruk og bruk på nytt. Framfor resirkulering som krever transport og energi, og utgjør en stor utfordring ved håndtering av giftige tilsetningsstoffer.

De som er født før 1950 husker ei tid da ingenting var pakka inn i plast. Da ei saks var ei saks og en purre en purre! Så folkens: #purre uten plast og #nakensaks!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook