DeNiro forbannet på politiet

BERLIN (Dagbladet): - Den franske dommeren må ha trodd at han deltok i en film. Plutselig sto sju-åtte politifolk inne på hotellrommet mitt. Kanskje jeg skulle ta en telefon til Amnesty International, sier Robert De Niro. I Berlin snakket han for første gang om sexskandalen fra Paris.

Stjernen fra Hollywood og New Yorks bakgater var for en gangs skyld nybarbert, da han i går møtte pressen i Berlin. En internasjonal menighet av politisk korrekte filmfolk ble stablet sammen som sild i tønne i et altfor lite lokale.

Noen prøvde å pipe ut den franske kollegaen som var uforskammet nok til å spørre guruen deres om hvordan han egentlig ser på opptrinnet i Paris, der han ufrivillig ble holdt som vitne i ni timer av dommeren som undersøker en større hallikaffære.

- Helt uakseptabelt

- Nei, ærlig talt, dét spørsmålet vil jeg da virkelig gjerne ha lov til å besvare, freste De Niro:

- Det var en fryktelig opplevelse og totalt unødvendig. Mange har prøvd å unnskylde det som skjedde. Jeg hadde inntrykk av at også de involverte politifolkene følte seg skamfulle. Dette skulle virkelig aldri ha skjedd.

Dommeren visste at jeg befant meg i Paris og at jeg hadde vært der i flere måneder. Jeg hadde sendt ham et brev og gjort oppmerksom på at jeg gjerne ville bidra med det jeg eventuelt kunne hjelpe ham med. Hadde jeg visst hvordan saken skulle utvikle seg, hadde jeg aldri reist tilbake til Paris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Plutselig raste sju-åtte politifolk inn på hotellværelset mitt. Helt uakseptabelt.

- Dette har ikke noe med franskmenn i alminnelighet å gjøre. Jeg elsker fremdeles Paris og Frankrike. Men det juridiske systemet i landet er kritikkverdig. Det må være noe galt i et samfunn som gir en dommer så stor makt at han kan gjennomføre en aksjon som denne. Jeg har møtt mange som deler mitt synspunkt. Jeg ble utsatt for en urimelig behandling og er rasende, freser han med et diabolsk «Taxidriver»-grin.

Pressens ofre

I Berlin presenterer han filmen «Wag the Dog», hvor han og Dustin Hoffman spiller pressefolk med lav moral og høye seertall. Under mottoet «sannheten er uinteressant, overskrifter gir gode nyheter», turer kumpanene fram som det passer dem. En president vikler seg inn i en sexskandale, og det lurer en krig i kulissene - praktisk for å avlede oppmerksomheten fra statssjefens underliv.

- Det er jo ofte slik at pressens ofre er skyldige til det motsatte er bevist. Se bare på min egen opplevelse i Paris. Jeg blir utsatt for en dommer som setter i gang en unødvendig heksejakt for å nedverdige meg. Selvsagt tror mange lesere at jeg har gjort det avisene skriver. Og dommeren trodde vel at han deltok i en film.

- Jeg er opptatt av hva som skjer med pressen. Det ser ut som enkelte alltid er villig til å gå et skritt lenger - alltid litt lenger og ta enda større sjanser for å være først med de gode nyhetene.

De Niro leser gjerne aviser og tror - som de fleste andre - på det som står. Men han er også blitt flinkere til å lese mellom linjene, hevder han.

Ren tilfeldighet

- Det var en ren tilfeldighet at Clintons problemer dukket opp samtidig med vår film. Jeg ønsker ikke å profittere på hans vanskeligheter. Det er ikke interessant for meg å vite hva Clinton foretar seg i privatlivet. Jeg har viktigere ting å konsentrere meg om. Og jeg har heller ikke ønsket å bære ved til bålet, når folk gang på gang har prøvd å få meg til å knytte filmen sammen med den pågående saken. En latterlig sak, mener jeg.

En tysk journalist spør om å få et par godord om Kati Witt, som har en rolle i filmen De Niro for tida spiller inn i Frankrike. Og får diplomatisk svar:

- Hun er fantastisk. Jeg har ikke sett henne spille. Men hun er en flott person, som jeg er glad for at vi fikk med på laget.

Robert De Niro forteller at Dustin Hoffman og han i flere år hadde snakket om å finne et prosjekt sammen.

- Dette ble greia vår. En dag kom Dustin og sa at han ikke kom under huden på journalisten han skulle spille. Herregud mann, du kjenner da en million slike typer, svarte jeg.