TRAILER: Den svenske skrekkfilmen «Rom 213» har premiere i Norge 3. november. Video: Storytelling Media Vis mer

Anmeldelse: «Rom 213»

Denne barnegrøsseren er bedre enn de fleste skrekkfilmene for vokse på norske kinoer

«Rom 213» er en solid grøsser for barn, som hjemsøkes av forestillinger om et uforløst potensial.

FILM: Feriekoloni er en sentral del av sommerferien for svenske barn – også når bestevennen plutselig blir syk og må bli hjemme, slik tilfellet er for 12 år gamle Elvira. Det viser seg imidlertid raskt at det å få nye venner langt fra er den største utfordringen som møter henne på Björkudden sommerleir.

Rom 213

4 1 6

Grøsser, barnefilm

Regi:

Emilie Lindblom

Skuespillere:

Wilma Lundgren, Lisette Pagler, Anki Lidén, Arman Fanni m.fl.

Premieredato:

3. november 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Rum 213

«Dødeste jente på sovesal 213.»
Se alle anmeldelser

Mystikk
På grunn av en vannlekkasje blir nemlig hun og romkameratene Bea og Meja innkvartert på det beryktede rom 213, som ikke har vært i bruk på over 50 år. Allerede første natt forsvinner ringen Elvira har arvet etter sin mormor, og de påfølgende nettene blir også Bea og Meja frastjålet eiendeler. Jentene begynner snart å mistenke hverandre, men de opplever også andre mystiske hendelser, som den hvitkledde skikkelsen som kommer inn på rommet om natta og umiddelbart forsvinner.

«Rom 213» er en bedre grøsser enn det meste som serveres voksne på kino i denne sjangeren her til lands, men først og fremst er den en barnefilm. Dette innebærer at de overnaturlige elementene har langt mer til felles med Maria Gripes kontaktsøkende gjenferd enn med de blodtørstige demonene som befolker moderne skrekkfilmer, men i de rette hender er et uforklarlig nærvær alt som skal til for å skape spenning.

Romantikk
Emilie Lindblom viser seg som en kapabel regissør i så måte, og hennes varsomme balansegang mellom spenningselementene og jentenes keitete sommerflørting vitner om en god forståelse for hvor lite som skal til for å snu barns verden opp-ned.

Men «Rom 213» er også en barnefilm i den forstand at verken handlingen eller filmspråket noensinne blir mer komplekst enn hva voksne mennesker forestiller seg at er nødvendig for å fenge den unge målgruppen: På tross av at Lindblom har et stemningsfullt landskap og en rekke uttrykksfulle ansikter å jobbe med, hever filmen seg aldri over den typen solid og kompetent historiefortelling som av uante grunner har blitt idealet for moderne barnefilm. Altså ender «Rom 213» som en god film som hjemsøkes av tanken om at den kunne vært enda bedre.