Anmeldelse: Blood Command - «Return of the Arsonist»

Denne blåser hatten av deg

Blood Command setter ny standard.

Foto: Øystein Haara
Foto: Øystein HaaraVis mer

«Return of the Arsonist»

Blood Command

5 1 6

Rock

2019
Plateselskap:

Fysisk Format

«Fengende som få, kunstferdig arrangert og akkurat passe rått til å blåse hatten av deg når det står i fare for å bli for mykt.»
Se alle anmeldelser

EP: Skal denne EP-en bli det siste skubbet som gir Blood Command det endelige og velfortjente gjennombruddet? Bandet har flikket og finslipt sin patenterte deathpop gjennom tre plater og fire EP-er så langt. Lovordene har haglet med større intensitet for hver utgivelse, og gjengen har blant annet blitt tatt under vingene til storheter som blant andre Biffy Clyro.

«Return of the Arsonist» er Blood Command destillert og effektivisert ned til den minste tone. Fengende som få, kunstferdig arrangert og akkurat passe rått til å blåse hatten av deg når det står i fare for å bli for mykt.

Bandets «nye» vokalist Karina Ljone har holdt mikrofonen i snart fem år nå og har for alvor funnet riktig beinstilling og lungekapasitet. «You better make a wish, and you better do it fast», brøler hun i åpningslåten «Don't Strike a Match, Use the Lighter», og forteller med all tydelighet at her er det ingen tid å miste.

Låtene klokker inn på alt fra noen og femti sekunder til tre minutter. Det er med andre ord ikke tid til å gå rundt grøten, og slik angriper Blood Command verden og materien også.

I spekterets ytterpunkter finner man på den ene siden episk punk-pop med ufeilbarlig meloditeft i den veloljede anthem-pregede «Afraid of Water» og den majestetiske «S01E02.Return.Of.The.Arsonist.720p.HDTV.x264». I motsatt ende finner man nihilistisk og frådende agropunk i form av kortfattede og intense «Ritual Knife».

Det er nesten imponerende hvor mye denne kvartetten får sagt i løpet av et lite kvarter med musikk. Med «Return of the Arsonist» serverer Blood Command utvilsomt det råeste vorspielet du får denne våren. La oss bare håpe at festen, jamfør det neste albumet, holder samme nivå.

Da bør det virkelig smelle i dørene og på listene.