Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Denne boka burde bli ungdomsskolepensum

Vil gjøre curlinggenerasjonen til de nye 68'erne.

INSPIRASJONSHÅNDBOK: Mariann Youmans vil vekke ungdoms slumrende solidaritetsinstinkt.  Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
INSPIRASJONSHÅNDBOK: Mariann Youmans vil vekke ungdoms slumrende solidaritetsinstinkt. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

ANMELDELSE: Terroren på Utøya rammet ungdommen. Politisk engasjert ungdom. Forskning har vist at terroren førte til at flere ungdom ble lyttet til — og selv engasjerte seg politisk. I så stor grad at de har blitt omtalt som de nye 68-erne.

Den type engasjement har en tendens til å flate ut etter hvert. Akkurat det vil Mariann Youmans gjøre noe med i boka «How to... redde verden».

Vekke engasjement
Det er en intervjubok med unge — kjente og mindre kjente — som har det fellestrekk at de ser utover sin egen hverdag og vil gjøre noe med verden rundt seg. Spekteret er svært vidt; fra de helt nære ting, via tradisjonell partipolitikk, til globalt engasjement. Vi leser om ungdom som har slitt psykisk og jobber med mental helse. Om den unge FpU-eren som jobber lokalpolitisk. Om Røde Kors, Leger uten grenser og Natur og Ungdom. Kanskje mest imponerende er unge Anne Louise Hübert som var på reise i Kenya og forsto hvor lite penger som trengtes for et måltid mat — og via Facebook startet «Aid in action». 

image: Denne boka burde bli ungdomsskolepensum

Intervjuene viser at motivasjonen er alt fra mobbing, til kjekke gutter, og ren idealisme. Det handler om hva de konkret gjør. Og viktigst; hvordan leseren enkelt kan komme i kontakt med de ulike organisasjonene.

Før pengene tar dem
Det siste er hensikten med boka; å vekke et slumrende engasjement. Lurt nok med et direkte «du» til leseren. Eller som Youmans skriver i innledningen: «Du tenker det minst en gang i uka. Dette må jeg gjøre noe med.»

Layouten er som de fleste faktabøker for tida; korte tekststykker brutt opp av foto, tegninger og fargesterke illustrasjoner. For å gjøre den appetittvekkende, selvsagt. Personlig synes jeg det kan bli vel støyende — men jeg tilhører jo ikke akkurat målgruppa.

«How to... redde verden» vekker kort og godt de gode instinktene i oss. Den burde bli obligatorisk på enhver ungdoms- og videregående skole. Alternativt ligge under treet. Det er slik ungdom gamle Norge vil ha. Før jobb og familie — og penga — tar dem.