MANGE DETALJER: Jakob Martin Strid har bakgrunn som tegneserieskaper. Mye skjer på hver side i boka hans.
MANGE DETALJER: Jakob Martin Strid har bakgrunn som tegneserieskaper. Mye skjer på hver side i boka hans.Vis mer

Denne boka er et must for store og små

Kultforfatter Jakob Martin Strid med fantastisk barnebok.

ANMELDELSE: Katten Mitcho og elefanten Sebastian bor i Solby. En fredelig og fin liten by ved havet, der alt hadde vært såre vel hadde det ikke vært for at byens borgermester var forsvunnet. Og at viseborgermesteren nå ødelegger alt fordi han er så sint og vil bestemme alt mulig.  

Kultforfatter
Men endelig skjer det noe. Mitcho og Sebastian finner en flaskepost. Inni der er et brev fra JB — byens forsvunne borgermester. Han er på Den mystiske øya, og sender med et frø. De planter frøet, og neste dag står en kjempesvær pære uti hagen. Da kommer professor Glykose og doktor Pibbenip fra Atom-instituttet sporenstreks i sin blå atombil for å undersøke pæra. Den blir uthult til en slags fartøy, og blåser til havs med både Mitcho og Sebastian og professor Glykose.  

Jakob Martin Strid er blant mine absolutte favorittbarnebokforfattere. Jeg er ikke alene om det. 

Dansken debuterte med tegneserieboka «Vi hader allting!!» (1997),  og fikk nærmest kultstatus for den satiriske tegneserien «Strid». Hans bakgrunn er åpenbar i barnebøkene. Mest kjent er rimeboka «Mustafas Kiosk» (2000), også den gjendiktet av Erlend Loe.  

Denne boka er et must for store og små

Naivisme og brodd

Strid har selv uttalt at han vil skrive barnebøker som de voksne også utholder å lese. Det gjelder vel de fleste barnebokforfattere, men få lykkes så godt som Strid med sin blanding av uskyldsren naivisme og satirisk brodd. Illustrasjonene er enkle, detaljrike tusjtegninger, der mye skjer på hver side — litt som i tegneserier — men uten at det forstyrrer helheten.      

Artikkelen fortsetter under annonsen

Strid tegner snurrigheter og rariteter, og skaper de mest fantastiske typer, som kan likne kortstokken «De løjerlige familier»:

Den sinte og sure lille viseborgermester Kvist med illrødt ansikt. Den langhalsede barberen med kam bak øret. Oberst Rekyl med struttebart som har vært soldat i 43 år og gjerne kjemper for landet sitt, men som protesterer da Kvist skyter med kanon på pæra.  

Glade gjenferd
I historien om den kjempestore pæra har Strid også en fantastisk story som rommer både et mysterium, skumle sjørøvere og et grusomt uhyre. Poesi er det også her. De tre må gjennom det mørkeste mørket for å finne øya. Inni der svever sjelene fra druknede sjøfolk, tegnet som glade hvite gjenferd med både pipe og sjørøverhatter. Da professor Glykose prøver å fange den magnetiske morilden med håven sin, blir det bare støv.  

Det er åpenbart at Strid selv har det morsomt når han skriver sine fantastiske  fortellinger. For det er sjelden å lese en barnebok med en så sprudlende energi, humor og vidd. Hans bøker er nærmest et must, vil nå jeg si.