BEMERKELSESVERDIG: På en kafé på Bussterminalen i Oslo har Sarah fortalt sin historie til forfatter Nils Harald Sødal. Resultatet har blitt en roman som er bemerkelsesverdig god, mener anmelderen.
Foto: Lars EIvind Bones /Dagbladet
BEMERKELSESVERDIG: På en kafé på Bussterminalen i Oslo har Sarah fortalt sin historie til forfatter Nils Harald Sødal. Resultatet har blitt en roman som er bemerkelsesverdig god, mener anmelderen. Foto: Lars EIvind Bones /DagbladetVis mer

Denne boka er like utrolig og rystende som fortellinger fra holocaust

Nils Harald Sødals roman om flyktningen Sarah bør leses.

Les intervju med Nils Harald Sødal og Sarah her.

ANMELDELSE: En flyktningkvinnes historie gjenfortalt til en forfatter, som igjen lager roman av stoffet i presens jeg-form. Opplegget høres risikabelt ut, spesielt når forfatteren har valgt å bryte opp fortellingen med sine egne refleksjoner.

Men så får han det til, forfatteren, operasangeren og statsviteren Nils Harald Sødal.

«Fuglene under himmelen» er bemerkelsesverdig godt skrevet, spesielt første halvdel. Bemerkelsesverdig fordi stoffet er så himmelropende rystende, noe som forsterkes av at tonen i boka er desto mer neddempet og nøytral.

Alene som seksåring
Fortellingen starter i 1982, med opptakten til den blodigste konflikten i nyere tids historie. Vi er i Pajok i Sør-Sudan. Sarah er seks år, og kommer hjem fra fisketur og ser at landsbyen brenner. Hun begynner bare å løpe, og havner i en flyktningkolonne på vei mot flyktningleiren Daadab i Kenya.

Seksåringen får beskjed om at familien er drept, og vandrer delvis alene, delvis med tilfeldige fremmede som tar seg av henne inntil de forsvinner.

«Da vi har kommet frem til Dadaab har jeg blitt åtte år, og jeg har glemt hvordan mamma og pappa ser ut», forteller Sarah om når de når flyktningleiren. Da har hun vandret i to år til sammen, og levd på røtter, bær og småkryp.

Denne boka er like utrolig og rystende som fortellinger fra holocaust

«Hun er drept», bemerker Sødal i en av passasjene der han bryter inn i fortellingen og beskriver kvinnen som forteller historien til ham: Det tilknappede ansiktet, mimikkløsheten når hun gjengir de frykteligste overgrep.

Kulturkollisjon
«Sarah» får asyl i Norge i 1999. Det blir en kulturkollisjon som dreier seg om mer enn kulde og språk. Det dreier seg om å ha blitt frastjålet en barndom, der du har overlevd i troen på at mirakler skjer. Og det å komme til en kultur som ikke tror på mirakler, men diagnoser.

Her blir fortellingen mer ladet, og Sødals bemerkninger mer førende. Det kunne han med fordel dempet.

«Fuglene under himmelen» gjør dypt inntrykk. Ikke minst fordi den gir et gløtt inn i skjebnene til de mange vi møter på gata; de barnerike slørtildekte kvinnene med vikende blikk. Det er fortellinger vi trenger å høre.