NY BOK: Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng gir ut boka «Sensitive barn». Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
NY BOK: Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng gir ut boka «Sensitive barn». Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Denne boka er så hinsides, at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte

Utover omsorgen for seg og sine, er det ikke mye høysensitiv empati å spore hos mødrene Nordeng og Märtha.

«Sensitive barn»

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng, i samarbeid med Kjersti Salvesen.

1 1 6
«Gud bevare oss for noe møl»
Se alle anmeldelser

BOK: De selverklærte høysensitive mødrene Märtha Louise og Elisabeth Nordeng hevder begge de har såkalte høysensitive barn. Nå følger de opp fjorårets «Født sensitiv», med henvisning til høyst omdiskutert forskning, egne opplevelser og fiktive eksempler. Her gir de råd til foreldre om disse skjøre «orkidébarna», som i sine rette omgivelser blomstrer så mye vakrere enn alle andre. Her forskes det visstnok intenst på å finne paralleller mellom et orkidégen og et høysensitivitetsgen.

Noen kjennetegn: Høysensitive barn skal ifølge forfatterne være typisk milde, medfølende og kreative med evnen til å «gruble dypere enn andre». De er pliktoppfyllende, høflige og rettferdige. De liker ikke plast og lyd, og kan som små heller foretrekke enkle naturlige leker, som å riste på en tom boks. De har en finurlig humor, som aldri går ut over andre. De er nemlig utstyrt med en sterk empati, og kan lett plages av å se for seg «fattige familier på flukt, de som ikke har penger nok til mat og må tigge».

Spiser mer sanselig

Det er med andre ord ikke så mange gode egenskaper igjen til røkla, altså de lavsensitive. De høysensitive mødrene synes heller ikke å være nevneverdig opptatt av verken dem eller de fattige. Et nøkkelord er skjerming. Du må tenke nøye gjennom hvor du bor, ikke i en trang støyende leilighet for eksempel. Mindfulness og yoga er supert. Steinerskolen likeså. Den er viet et eget kapittel. Naturbarnehager kan være fint, forutsatt at det ikke blir for macho. Her vil høysensitive introverte barn heller foretrekke «å sette seg ned og plukke blomster, bygge et slott av steiner eller studere ei maurtue». Høysensitive introverte barn må ifølge Nordeng også få lov til å slippe å be lavsensitive ekstroverte barn i bursdagen sin, for sistnevnte har en tendens til å ødelegge den fine stemningen.

Disse sårbare barna tåler dårlig motstand og kritikk, spesielt når de slår seg vrange. De «spiser mer sanselig enn andre», og Nordeng fraråder å presse barn til å spise grønnsaker som utfordrer det skjøre sanseapparatet. Selv har hun et traumatisk barndomsminne fra en vemmelig hotellbuffé i Danmark. Hun holder seg også unna Bamseklubber i Syden, og sitter heller under parasollen med barneflokken rundt seg og kjenner på nærhet (husk solkrem og vann!). Alternativt kan du gjøre som Märtha; tilbringe halve påskeferien på den primitive hytta i Sikkilsdalen, resten med støy og gøy på Hafjell. Her anbefales myke overganger.

Ungpikeflørt og gentleman

Boka er ført i pennen av journalist og kommunikasjonsrådgiver Kjersti Salvesen. Hun synes sterkt inspirert av sentimentale ungpikebøker fra femtitallet: Vi får høre at den lille prinsessen hadde sommerfugler i magen. Om det skjøre lille barnet Elisabeth. Om Nordengs sønn Ylvar som er en liten gentleman, og at flørting er spesielt vanskelig for høysensitiv ungdom, engstelige som de er for å såre andre.

Et typisk utdrag er fortellingen om da Nordeng var på togtur i Spania med sine fire høysensitive barn. Hun hadde planlagt turen nøye, med tegnesaker, drikkeflasker og hver sin discman (I-phone er fy!). «Barna satt som små engler – og da mor så at alle hadde det bra, tok hun selv fram strikketøyet og lente seg tilbake. Det var ikke til å unngå å se at medpassasjerene var imponert, sier Elisabeth med glimt i øyet».

Ikke akkurat ubeskjeden

Til å være både høysensitiv og introvert er Nordeng påfallende ubeskjeden, og dominerer mye av fortellingen. Märtha er langt mer forsiktig når hun forteller om barna og sin egen barndom. Dette har forfatteren forsøkt å bøte på med noen snurrige sammenlikninger. Som at Märthas høysensitive datter har en finurlig humor, med henvising til bestefar kongen som kalte Sonja et troll i et intervju på NRK.

Så vidt jeg vet, er ikke kong Harald høysensitiv. Ikke for det. Tallet er i sterk økning. Vi lever visstnok i ei tid der følelser blir mer og mer akseptert: «De høysensitive barna viser vei, og på den måten er de med på å bygge en ny verden».

Så fint da! En god start ville være om Cappelen Damm sendte noen eksemplarer av «Sensitive barn» til flyktningleirene i Syria.

.

.