Anmeldelse: «Roma» på Netflix

Denne bør du virkelig se, føle, gråte, le og få med deg

Et episk mesterverk alle filmskapere med et poetisk hjerte skulle ønske de hadde laget.

PUR HVERDAGSMAGI: Denne meksikanske filmen er ren og skjær nytelse i to timer. Se den! Video: Netflix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: «Roma» er kanskje den filmen i år som vil gjøre størst inntrykk på alle våre sju sanser, og kanskje på de to neste også.

Den er neddempet. Den er varm. Den er følsom. Den er poetisk. Den er kresen. Den er dramatisk. Den er hverdagslig. Den er stillestående. Den er kanskje et siste bevis på at en klassisk langfilm (gammelt og godt uttrykk) fortsatt evner å berøre, gi kunnskap, gi små og store rom for det vesle i det store.

«Roma» er et funn av et ujålete kunstverk av en film. Et episk kammerspill fra en bydel i Mexico City satt til 1970/71 med et tidvis dramatisk bakteppe fra samfunnet rundt en tilsynelatende velfungerende middelklassefamilie.

Her vi møter vi først og fremst hushjelpen Cleo. Hun som sammen med en annen som familien behandler som en «tjener», Adela, holder familien sveiset sammen. Og, det trengs ettersom den både sympatiske og usympatiske fruen i huset, biokjemiker Sofia, og hennes fjerne doktor og ektemannen Antonio, ikke er helt i vater. Cleo spilles av suverene Yalitza Aparicio. Hun kommer fra urbefolkningen i området rundt byen Oaxaca sør i Mexico.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer