FILM: «Tonedøv», «umusikalsk», «dårlig gehør»: Hvis det noensinne har eksistert en film som ber om å bli oppsummert via billige musikk-relaterte ordspill er det Trish Sies «Pitch Perfect 3». «Pitch Perfect» var en usannsynlig franchise da den fikk sin første oppfølger i 2015, men med dette tredje kapittelet i sagaen om acapellakoret The Bellas, forsøker ikke filmskaperne engang å legge skjul på at konseptet har utspilt sin rolle.

KløneteDet begynner å bli en stund siden Beca (Anna Kendrick), Amy (Rebel Wilson) og de andre jentene i The Bellas ble ferdige på college, men det betyr ikke at de har mistet lidenskapen for acapella – snarere tvert i mot. Og takket være et plott som konsekvent bruker brekkjern for å sannsynliggjøre rollefigurenes handlinger, ender de opp med å turnere amerikanske militærbaser i Europa som oppvarmere for DJ Khaled.

Jeg skal ikke hevde at det er fysisk umulig å lage en film som virkelig trenger DJ Khaled, men som en person som er mest kjent for å rope navnet sitt over popmusikk som synes å greie seg utmerket godt på egenhånd, er han selve legemliggjørelsen av overfladisk merkevaresynergi – og dermed grunnleggende overflødig. Og det er ikke sånn å forstå at Khaled bare stikker innom en scene for å gi filmen et lite push på Instagram: Uten den profilerte produsenten, app-mogulen og joggeskoentusiasten rakner plottet i «Pitch Perfect 3» fullstendig.