Inntaksordning på videregående skole:

Denne gangen står kampen om den farlige friheten

Byråd Inga Marte Thorkildsen er ikke fornøyd med dagens ordning for inntak i videregående skole.

STRIDSEPLE: Høyre vil beholde ordningen der skoleelever kan velge seg til den videregående skolen de vil basert på karakterene sine, mens byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil finne et nytt system. Foto: Heiko Junge / Scanpix.
STRIDSEPLE: Høyre vil beholde ordningen der skoleelever kan velge seg til den videregående skolen de vil basert på karakterene sine, mens byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil finne et nytt system. Foto: Heiko Junge / Scanpix.Vis mer
Meninger

Fritt skolevalg er blitt en het potet i valgkampen i Oslo, i den grad at partene ikke en gang kan bli enige om hva det heter. Den har også inntatt den nasjonale dagsorden, fordi Høyre ønsker å begrense lokale myndigheters mulighet til å gå bort fra modellen.

Det høyresiden kaller «fritt skolevalg», som er den rådende ordningen for inntak til videregående skoler, kaller venstresiden for «karakterbasert opptak», og byråd Inga Marte Thorkildsen i Oslo vil ordningen til livs. Hun har opprettet et utvalg for å finne alternative ordninger. Det mest nærliggende alternativet er en ordning basert på geografi, som ifølge Høyre-politikere vil gjøre at elever dømmes ut fra adressen de tilfeldigvis bor på.

DANSER: Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen danset så å si paraden lang. Video: Kristoffer Løkås / Jonas Jørstad Vis mer

Det er lett å ha sympati med argumentet til Høyres Mathilde Tybring-Gjedde når hun påpeker at karakterer er noe eleven kan påvirke selv, og at det derfor er det rettferdigste grunnlaget for skoleopptak. Men i praksis har en slik ordning svært uheldige konsekvenser. Mindre enn én av fem skoleelever i Oslo har gode nok karakterer til å kunne velge fritt. Flinke elever klumper seg sammen på noen skoler og svake elever på andre. Gitt konkurranseideologien som har preget Oslo-skolen i de senere år gjør det også at noen skoler får en ekstra tung jobb med å kjempe mot et omdømme som dårlige «taperskoler».

I 2016 gjorde NTNU-forsker Ingvild Bjordal funn som tydet på at rektorer i Oslo strakk seg lengre enn de burde for å holde på enkelte elever. En av dem, som ledet en skole med mange minoritetselever, ga etter når foreldrene til de få hvite elevene ville ha sine barn i samme klasse. Så er det ikke nødvendigvis slik at en geografisk basert inntaksmodell nødvendigvis bringer med seg et mye større mangfold. En rapport fra NIFU Step i 2007, som evaluerte den kombinerte inntaksordningen som i noen år erstattet den karakterbaserte, fant ut at det ikke var så store endringer med de forskjellige ordningene, utover at noen flere svakere elever kom inn ved de populære skolene i sentrum.

En Fafo-rapport har påpekt at dersom elevenes skolevalg blir bestemt av hvor de bor, må flinke elever fra mindre ressurssterke deler av byen gå sammen med sine mindre flinke klassefeller, mens tenåringer som kommer fra høyere sosiale lag, men ikke gjør det like godt på skolen, får drahjelp av å gå sammen med flere skoleflinke elever. En ny ordning må ta hensyn til alle disse utfordringene, men til syvende og sist er det ikke noen vei utenom å heve nivået på skolene som sjelden blir valgt og ikke legge opp til sterk intern konkurranse, og så tydelig hierarki, skolene imellom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.