Norge på kartet: William B. Ginsberg viser Linda Hofstad Helleland deler av kartsamlingen som nå er kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB og gitt i gave til Nasjonalbiblioteket. Foto: Berit Roald/Scanpix
Norge på kartet: William B. Ginsberg viser Linda Hofstad Helleland deler av kartsamlingen som nå er kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB og gitt i gave til Nasjonalbiblioteket. Foto: Berit Roald/ScanpixVis mer

Gamle kart

Denne gaven er verdt 60-70 millioner

Nasjonalbiblioteket har fått en oppsiktsvekkende gave: En kartsamling med det første trykte verdenskartet hvor Norge er tegnet inn.

Kommentar

De sier det er den mest verdifulle skatten Nasjonalbiblioteket noen gang har fått. Flere tusen gamle kart av Norge og nordområdene, samlet av den amerikanske samleren og forretningsmannen William B. Ginsberg gjennom tretti år. Blant dem: Det første trykte kartet over Norden fra 1482, i tillegg til det første trykte verdenskartet hvor Norge er tegnet inn.

Under gårsdagens pressekonferanse i det nyoppussede Nasjonalbiblioteket anslo direktør Aslak Sira Myhre at verdien på samlingen var «mellom 60 og 70 millioner kroner». Om det var akkurat denne summen Sparebankstiftelsens direktør André Støylen hadde bladd opp for kartsamlingen, var faktisk litt uklart, men nå var den uansett donert til biblioteket.

Sira Myhre var gira.

Det var det virkelig all grunn til.

For det er få ting som kan sette fantasien i gang som gamle kart. De sender tankene til historien, til oppdagere og fiskere, til gamle konger, militærforflytninger, bosteder og folk. Tankerekka havner nesten alltid på folk. For hvem var de, hvordan levde de, de som bodde i Norvegia, på Nidrosia, Halogia, Trondanes og Finmarchia den gang kartografene tegnet flygende monsterfisk i havet mellom Trondanes og Islandia, en svømmende drage mellom Norvegia og Scotia? Hva tenkte kartograf Johannes Van Keulen da han i ca. 1680 tegnet et kart over Europa og stemplet det utenforliggende området for Barbaria? Hva kan vi lære av å studere denne fantastiske samlingen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sira Myhre var gira fordi Nasjonalbiblioteket også hadde blitt bevilget en årlig sum på tre millioner kroner av Kulturdepartementet. Nå skal det igangsettes et nytt kartsenter. Et sted der skoleklasser, forskere, formidlere og alle som er interessert kan la seg rive med av blant annet Gerard Van Keulens kart over Vardø fra ca. 1720.

Eller Wardhyus, som nederlenderen skrev.

– Dette blir den viktigste institusjonen i Norden når det kommer til kartverk, sa Sira Myhre.

Det er altså amerikaneren William B. Ginsberg som har samlet kartene. Han er gift med norske Inger Gundersen Ginsberg, og en dag da de i 1982–1983 var i Oslo, gikk de forbi Damms antikvariat. Der lå det et kart i vinduet.

De gikk inn, kom i snakk med eieren, som viste og forklarte.

De endte med å ta med seg et kart hjem.

Seks måneder seinere var de tilbake. Til slutt endte samlingen altså på flere tusen kart.

Ginsberg sier han ikke helt vet hvor den plutselige interessen kom fra.

–Jeg tror jeg likte det fordi det er noe vitenskapelig i det, sa Ginsberg etter pressekonferansen.

–Jeg kjøpte et kart, leste og lærte. Og så kjøpte jeg et nytt kart. I tillegg er selve jakten moro, sa han.

Og fortalte historien om hvordan kartet av Vardø ble funnet helt tilfeldig. Det hadde kilt seg fast bak en skuff i et antikvariat, blitt fullstendig glemt. Bare flaks og tilfeldigheter gjorde at Ginsberg til slutt fikk fatt i det.

Heldigvis.

Snart kan vi alle ta turen til Nasjonalbiblioteket for en titt.