Filmanmeldelse: «Kampen om Narvik»

Denne har vi venta på!

Endelig kommer den etterlengtet storfilmen om det historiske slaget i nord. Bare så synd at noen av skuespillerne har fått for mange 17-maitalereplikker.

SE TRAILER: Storfilmen Kampen om Narvik - handler om det største slaget som utspant seg på norsk jord under 2. verdenskrig. Den har premiere 2. juledag. Video: Norsk Filmdistribusjon Vis mer
Publisert

FILM: «Kampen om Narvik» er ikke en historisk dokumentar. Uansett får vi et inngående og dramatiske innblikk, og spennende og nære skisser, fra det som utspant seg for folk og fedrelandet for 82 år siden i byen ved foten av Fagernesfjellet.

«Kampen om Narvik»

Drama / krigsfilm

Regi: Erik Skjoldbjærg
Skuespillere: : Carl Martin Eggesbø, Kristine Hartgen, Stig Henrik Hoff, Kari Bremnes, Emil Johnsen, Mathilde Cuhra, Henrik Mestad, Torfinn Nag, Christoph Bach med flere.
Premieredato: 25. desember 2022
Aldersgrense: 12 år

«Ei ny norsk filmstjerne blir født i ly av de mange 17. maitalene.»
Se alle anmeldelser

Krigens brutale vesen vises her nesten i sin fulle, nordnorske bredde, både på det menneskelige og det strategiske plan, uten at det blir spekulativt. Mange krigsfilmer ender ofte opp med nærbilder av lemlestede kropper og annen elendighet.

Fortellergrepet er tradisjonelt. Her er det mye historisk kildemateriale å øse fra for å belyse det største slaget som utspant seg på norsk jord under 2. verdenskrig. Det hele trekkes derfor ned til en liten, fiktiv familie. Vi møter korporal Gunnar Tofte, han er med i de norske styrkene, bosatt i Narvik sammen med kona Ingrid, sønnen Ole og faren Aslak.

Et minefelt

Men, før vi går videre, en saksopplysning og vi beklager billedbruken, men det å skrive om krigen i Norge er å bevege seg ut i et farefullt minefelt. Her i nasjonen er det per capita like mange eksperter som antall borgere på fagfeltet 2. verdenskrig, som det er på strømpriser, islam, pandemi, fotball og USA.

Så da også viet «Slaget om Narvik», eller «Kampen om Narvik» på den store hvite duken. Mange av oss har ventet på denne storfilmen som måtte utsettes på grunn av nevnte pandemi, men også på grunn av det marerittet som nå utspiller seg rett rundt hjørnet for oss.

Kampen om Narvik, byen som ligger seks meter over Ofotfjorden, fant sted etter den tyske invasjonen fra 9. april 1940 fram til demobilisering 8. juni og kapitulasjon fra de norske styrkene 10. juni samme år. Det er utgitt mange bøker om det som utspant seg av grufullheter i denne strategisk, viktige jernmalmbyen. Vi hadde gjerne sett at noen av de ekte, og ikke bare et knippe fiktive krigshelter fra Nord-Norge, ville bli hentet fram i lyset fra skyggen til «Kjakan» og Max Manus, men et slikt epos kommer kanskje en annen gang?

Skrekkregime

Krigen nå igjen? Ja, vi skal og må aldri bli lei av krigen, spesielt med tanke på det som nå også foregår i Putins skrekkregime. Og Hitlers skrekkregime var særs avhengige av malmen fra de nord-svenske gruvene, den som kom med tog til Narvik ettersom Bottenvika frøs til på vinterstid.

Våre allierte trengte også denne naturressursen til våpen for å nedkjempe nazistenes idiotiske ideologi. Derfor Narvik.

Et pre ved filmen er at den også vekker til live interessen for noen av de historiske bøkene (blant annet Alf R. Jacobsens «Angrep ved daggry», (2012) og «Bitter seier», (2013)) som er kommet om dette slaget. I 62 dager varte kamphandlingene mellom de norske styrkene, etter hvert med viktig støtte fra våre allierte fra England, Frankrike og Polen, mot tyske spesialsoldater og proffe alpejegere.

FÅR ROS: Kristine Hartgen i rollen som Ingrid. Foto: Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film
FÅR ROS: Kristine Hartgen i rollen som Ingrid. Foto: Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film Vis mer

Heiser flagget

Så, nå kan vi skryte uhemmet av hovedrolleinnehaverne, først og fremst av Kristine Hartgen i rollen som Ingrid. Hun som jobber på hotell Royal i malmbyen. Ei ung kvinne som kan langt mer enn å passe unger, servere frokost, tolke og re opp senger. Hun er flytende i både tysk og engelsk, og bedriver også litt amatørspioneri for englenderne.

Vi skal ikke røpe for mye, men, i en liten by går «praten», både under, og ikke minst, rett før Narvik bombes sønder og sammen av Luftwaffe. Marerittets teater i flammehav.

Hartgens prestasjoner får, uansett hennes karakterkvalifikasjoner, denne anmelder til å heise det norske flagget til topps.

Hun eier oss fra første smil, via venn eller fiende, liv eller død, og det helt til siste fortvilelse.

Hennes ektemann, Gunnar, spilt av Carl Martin Eggesbø, klarer også å formidle savn, sorg, angst, patriotisme, mot og kjærlighet på en høyst troverdig måte, uten bruk av de største fakter.

Sanger og låtskriver Kari Bremnes, bør ei heller neppe ha gjort sin siste filmrolle. Her som hotelldirektøren Polly, spilt med stoisk ro.

Kiosklitteratur

Så er det bare velstand i den vesle notatboka? Nei, dessverre hender det litt for ofte at fortellergrepet blir et manus hentet fra kiosklitteraturens forutsigbarhet, med vel mye hjerte, smerte og andre klisjerekvisitter.

De franske alpejegernes plutselige innløp i fjellheimen, i brune pelsjakker, blir, litt ufrivillig, som en overskuddsscene fra den hemmelige armeen, «Allo´ allo!».

I tillegg er det nesten litt synd på skuespiller Henrik Mestad i rollen som oberst Omberg. Han er troverdig nok i vesen og tilstedeværelse, dette helt til han må åpne munnen og lire av seg ei samling refuserte 17-maitaler, du vet slike som Onkel Pjolter nedtegner med patos i en overnasjonalistisk rus.

Okke som, som det står på Narviksenteret: «For å bygge fred må vi forstå krig».

Greit å ha med seg i gode og onde dager - da som nå. Filmen har derfor en historisk, viktig misjon.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer