- Denne humoren er skikkelig teit

Det mener serieskaper Astrid.

|||«Akkurat denne stripa er litt pervers. Men jeg kommer ikke til å ha så mye av sånne ting.»

Med disse ordene, på omtrent denne tida i fjor, slapp Astrid Hansen (26) sitt alter ego «Ester» løs på verden. Det skjedde i form av den aller første «Sjofel»-stripa som ble lagt ut på Nettserier.no. Ester hadde noe langt, vått og rosa i munnen, men - zoom ut - haha, det var bare en saftis.

Noen striper senere får karakteren orgasme av å sitte på en sentrifugerende vaskemaskin. OK, det finnes mer sofistikert hverdagshumor, men det er vår påstand at i floraen av nye norske tegneserieskapere er det ikke hver dag det dukker opp så teknisk begavede tegnere.

«Tegninger til å dø for», mente juryen i Dagbladets seriekonkurranse i fjor. Men tegneserieskaperen har ikke annen utdannelse enn tegning, form og farge på videregående samt et kurs i makeup for spesialeffekter.

Alt kan læres — Jeg har lært meg kunsten selv. Moralen er at alt kan læres, bare man vil det nok og har tilgang på internett, smiler Astrid lurt.

En hjemmekoselig enebolig på Solbergmoen utenfor Drammen ligger beleiret bak store grushauger. Det skyldes et dreneringsprosjekt, ikke langt fremskreden paranoia for Hansen, som leste «Alvefolket», «Conan» og «Pyton» i barndommen og fyller sitt hjem med kunstferdig utførte rollespillfigurer, modifiserte Barbie-dukker, signerte Don Rosa-originaler og filmplakater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her står fantasysjangeren høyt i kurs, tenker vi og får hilse på samboeren, som vi umiddelbart gjenkjenner som «Ronny» fra «Sjofel».

Serien, som går som gjesteserie i Dagbladet, er langt på vei selvbiografisk - selv om Astrid i mye mindre grad enn Ronny likner sin tegnede avatar.

Fargelegger Nemi — Dette er søsteren til Ronny, og dette er venner av oss, sier hun og peker på «Sjofel»-karakterer som drømmeren «Nate», frikeren «Marita» og bilgale «Ivers».

— Og det er jeg som er «Ester», men hun begynner å leve sitt eget liv. Ikke alt i serien har skjedd i virkeligheten, sier tegneserieskaperen.

Det naturligvis ikke første gang hun er på trykk. Med sin første serie, basert på venninna «Didar», som er videreført i Sjofel som forføreriske «Didi», fikk hun opptre på VGs seriesider for flere år siden.

Det var etter det at hun sendte inn en serie til Nemi-bladet, som siden har latt Astrid boltre seg på opptil flere helsider og lar henne spe på husholdningsbudsjettet med fargelegging av forsider.

Ensomt — Hvordan jeg vil beskrive humoren i «Sjofel»? Som skikkelig teit! Serien ble skapt da jeg var lei av å pirketegne. Jeg ville drite i anatomi og tekniske detaljer og bare ta den helt ut, rett og slett. Responsen var bra, sier Hansen, som har mange godord om fellesskapet nettserier.no, som gir henne konkrete tilbakemeldinger på hver stripe.

— Jeg er sterkere på tegning enn på tekst. Jeg ser ikke alltid selv hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og noen ganger overforklarer jeg, slik at poenget blir drept.

— Derfor er det viktig med tilbakemeldinger, og på mange måter er det morsommere å legge ut striper på nett enn å ha dem på trykk i VG og Dagbladet. Det er imidlertid sistnevnte det er penger i, sier Astrid, som glatt innrømmer at hun i stor grad lever på Ronny - han er bilmekaniker, som i serien - mens hun dyrker sin kunstneriske åre gjennom serier og illustrasjoner.

— Det er bare dette jeg vil drive med. Men jeg burde egentlig få meg en jobb ved siden av, for å unngå å bli sosialt isolert. Det kan være ensomt å sitte og tegne, innrømmer hun.

Har langmanus i skuffen Opp trappen til andre etasje ligger arbeidsrommet. Et lysbord, en stor PC og flere hyllemeter med artefakter har hun presset inn på et par knappe kvadratmeter. Det slår oss at Astrid Hansen trolig har større ambisjoner med tegneserieformen enn striper om hverdagslivet langs Drammenselva.

Og ganske riktig; i skrivebordsskuffen ligger egenforfattede manus til flere lengre fantasyserier, blant andre inspirert av Astrids to forbilder Arild Midthun og Massimiliano Frezzato.

HAR STØRRE AMBISJONER: Ved tegnebordet hjemme på Solbergmoen i Nedre Eiker lager Astrid Hansen (26) stripeserien «Sjofel». I skuffen ligger urealiserte manus til tre store fantasyserier. Foto: PÅL NORDSETH/DAGBLADET
HAR STØRRE AMBISJONER: Ved tegnebordet hjemme på Solbergmoen i Nedre Eiker lager Astrid Hansen (26) stripeserien «Sjofel». I skuffen ligger urealiserte manus til tre store fantasyserier. Foto: PÅL NORDSETH/DAGBLADET Vis mer

En av dem, en 40 siders julehistorie der erkenorske troll spiller hovedrollene, er allerede skisset ferdig. Om du noen gang får se dem i albumform? Det vet ingen.

— Det er mange som er interessert i å gi dem ut. Men så var det å faktisk få gjort det, sier Astrid.

NORGES BESTE VORSPIEL: Dette intervjuet er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om:

• Oslos partyprins 

Sverre Goldenheim (27)

som gjerne fester en uke i strekk



• Norges morsomste mann

Dag Sørås

prøver det umulige: å slå gjennom med standup i utlandet. Går det an?



• Ari Gold fra

«Entourage» 

  er den morsomste TV-figuren siden Kramer. Virkelighetens Ari Gold er ikke dårligere.
NORGES BESTE VORSPIEL: Dette intervjuet er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • Oslos partyprins Sverre Goldenheim (27) som gjerne fester en uke i strekk • Norges morsomste mann Dag Sørås prøver det umulige: å slå gjennom med standup i utlandet. Går det an? • Ari Gold fra «Entourage» er den morsomste TV-figuren siden Kramer. Virkelighetens Ari Gold er ikke dårligere. Vis mer