TILLIT: Tillit er samfunnets fugemasse. Her: 17. mai-feiring i Oslo sentrum. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
TILLIT: Tillit er samfunnets fugemasse. Her: 17. mai-feiring i Oslo sentrum. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Denne ingrediensen gjør samfunnet godt

Vil tilliten opprettholds i møte med innvandring, ulikhet og populisme?

Kommentar

En viktig faktor i å forklare hvorfor nordmenn er det lykkeligste folket i verden, er vår høye tillit.

Tillitsfulle mennesker er lykkeligere enn andre. Det er kanskje ikke så rart. Å mistro din neste gjør deg i dårlig humør, samtidig som det forhindrer at dere kan glede dere i hverandres selskap. Det er nemlig så mye mer man få til når man er to. Dette gjelder også på samfunnsnivå.

Når vi stoler på hverandre åpner vi opp en meny av muligheter. Hvis du som arbeidsgiver kan være trygg på at arbeidstakerne gjør sitt beste, slipper du dyre kontrollmekanismer.

Hvis borgerne betaler sin skatt med glede og holder seg på den rene sti, slipper vi et fordyrende og inngripende statsapparat. Kan du stole på kjøpmannen, slipper vi et mellomledd som sikrer kvalitet.

Det er derfor ikke tilfeldig at nordmenn både har de høyeste tillitsnivåene i verden og er mest fornøyd med livene sine. Men vil det vare?

Høy innvandring, økende ulikheter, et økende verdimangfold og populismen er blant kandidatene som sies å true tilliten. Hvor robust er egentlig tilliten? Det var tema for årets Fafokonferanse. Samfunnsforskere, praktikere og politikere møttes for å diskutere «tillit i populismens tid».

Som med alle spørsmål innen samfunnsvitenskapen, er det vanskelig å sette to streker under svaret, men noe vet vi.

Innvandrere tar med seg den lave tilliten til landet de bosetter seg i, og til en viss grad går mistilliten i arv. Det kan også se ut til at mye innvandring kan svekke den generelle tilliten i befolkningen.

Men som Per Mouritsen og Brochmann-utvalget påpeker avhenger dette av hvor vellykket integreringen er. Det kan også se ut til at høy institusjonell kvalitet kan forhindre negative effekter av høy innvandring.

Som Bo Rothstein viser er gode institusjoner som behandler borgerne med respekt og leverer gode tjenester sterkt forbundet med høy tillit. Spesielt er skolen og rettsstaten viktig, fordi den øker sjanselikheten og gjør at folk oppfatter at samfunnet er rettferdig.

Også økonomisk likhet er bra for tilliten, men forskning fra Andreas Bergh viser at det er likheten før skatt og overføringer som betyr noe, ikke likheten etter at velferdsstaten har fått virke.

Det kan bety at vi bør hegne om den norske lønnsdannelsen som presser sammen lønningene, eller det kan bety at det er andre trekk ved institusjonene som har mest å si.

Om det er oppfattelsen av rettferdige samfunnsinstitusjoner eller det at en lykkes, som er det avgjørende for tilliten er ikke helt klart. At amerikanerne hadde såpass høye tillitsnivåer på 60-tallet når ulikheten var høy kan tyde på det førstnevnte.

At de som har lavest tillit, er de som er arbeidsledige, har lav utdanning, har lange sykefravær og støtter andre partier enn de etablerte, tyder på at tillit stammer fra å lykkes.

Det er imidlertid klart at et rettferdig og åpent samfunn, er mye viktigere for tilliten enn både fravær av innvandring og ulikhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook