Anmeldelse: Zara Larsson - «Poster Girl»

Denne kan fylle tomme dansegulv

Sterk hit-faktor, lite å melde.

UJEVN: På Poster Girl viser Zara Larsson stort hit-potensiale men lite annet. Foto: Jordan Rossi/Sony Music
UJEVN: På Poster Girl viser Zara Larsson stort hit-potensiale men lite annet. Foto: Jordan Rossi/Sony Music Vis mer
Publisert

«Poster Girl»

Zara Larsson

Pop

Utgitt: 2021
Plateselskap: Sony Music

««Poster Girl» fremstår mer som en spilleliste enn et album.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Zara Larsson har lenge holdt tittelen som Skandinavias pop-perle. Skamløst og dirkete har Larsson levert meninger og hits som perler på en snor de siste årene. Nå er hun klar med sitt tredje studioalbum, «Poster Girl».

I et singelpreget pop-landskap blir et album fort en andreprioritet, spørsmålet er om singelpreget også blir ordet som beskriver denne utgivelsen?

Storslått åpning

«Poster Girl» får en storslått åpning med «Love Me Land». Låten gir et løfte om et album utenfor boksen: Proppfull av deilig instrumentering, lekene referanser og en god dose attityde. Terskelen settes høyt. Men er det tomme løfter?

Det ser i hvert fall ut til at Larsson har tenkt å gjøre det komfortabelt for seg. Hver låt skal være en hit, men selv med gode intensjoner kan man komme til kort.

Med generiske pop-referanser, gode rytmer og middelmådig låtskriving, er de neste låtene langt i fra å oppfylle Larssons hit-potensial. Det er vanskelig å plassere energien og alt føles påtatt. Larsson viser alltid gode enkeltstående elementer, men helhetlig er det ikke alltid låtene treffer som de skal. Det blir verken nyskapende eller minneverdig.

Forførende

«Wow» derimot innehar den forførende pop-energien som gjør Larssons låter så uimotståelige. Teksten er kanskje repeterende, men hvem bryr seg om sånt når låten i seg selv er en sertifisert banger? Zara Larsson har en evne til å skape både drama og dynamikk i låtene, samtidig som de er hundre prosent dansbare. Det er dette som har sementert hennes plass på pop-himmelen, og man skulle ønske Larsson bød på mer av den slags i løpet av «Poster Girl».

Tittelsporet drar stemningen videre i riktig retning. «I Need Love» prøver også hardt å være en slager, men forblir nok heller en forglemmelig kjærlighetslåt. «Look What You’ve Done» høres ut som den prøver å være en moderne inkarnasjon av ABBA. Resultatet er et kaotisk sammensurium.

Følger en oppskrift

Låtene følger alle en slags radio-hit standard. Selv om det kan by på sterke øyeblikk, føles det også som Zara Larsson har fasaden på plass. Det er ingen pustepauser eller rom for ettertanke. Hva er det egentlig hun vil formidle? Et potensielt tema og budskap drukner i higet etter liste-toppene.

Det er vanskelig å se en helhet i «Poster Girl». Vi får låt på låt med varierende grad av hit-potensiale. «Ruin My Life» treffer høyt, mens andre bare prøver. Når avslutningslåten «What Happens Here» og hit-kavalkaden er over, er man fortsatt usikker på hva visjonen er.

Tidvis viser Zara Larsson hvor god hun kan være, hvor sterk hun er som artist, likevel krever et album mer enn bare hits. Vi trenger temposkifter og dynamikk - en rød tråd.

«Poster Girl» fremstår mer som en spilleliste enn et album, og man savner en helhet. Plata gir lite innsyn i hva Zara Larsson ønsker å si, men kan helt klart fylle tomme dansegulv når den tid kommer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer