- Ingen bør få se hva vi føler inni oss når vi opptrer, men akkurat nå er det vanskelig å unngå å tenke på noe annet. Forestillingene er emosjonelt ladet, sier Kateryna Kuhar til Dagbladet.
Hun er prima ballerina i Kyiv Grand Ballet, og sitter blankøyd sammen med ektemannen Alexander Stoianov i en solfylt foajé på operahuset i Oslo. Her skal de 12. april framføre balletten «Giselle».
Da krigen i Ukraina brøt ut i februar befant paret seg på turné med kompaniet i Frankrike, og hadde planer om snart å reise hjem. Den siste måneden har de i stedet opplevd ødeleggelsen av hjemlandet gjennom aviser, telefonsamtaler og Telegram-kanaler.
Nå lever de, sammen med resten av kompaniet, i eksil.
Sammen med lokale aktører har de satt opp en spontan «solidaritetsturné» i Norge, der alle inntektene går til kompaniet. De har allerede besøkt en rekke konsert- og kulturhus, og lista med framtidige forestillinger vokser stadig.
- Som kunstnere er vi på frontlinjen i informasjonskrigen. Det er vår plikt å fortelle hva som skjer i Ukraina. Vi må dele følelsene våre, og viser det gjennom kunsten, sier Kuhar.
Viser solidaritet
- Alle forstår dansens språk, sier turneens initiativtaker Elena Volik til Dagbladet.
Hun er russisk, utdannet teaterregissør og har bodd i Norge siden 1997. Til vanlig jobber hun med å organisere forskjellige typer teaterarrangementer, og underviser på Steinerskolen.
- Da krigen startet ringte vi det ukrainske kompaniet og spurte hva som skjedde. De var tomme for forestillinger, og visste ikke hva de skulle gjøre, sier Volik.

Til vanlig tar det flere måneder å planlegge en slik turné. Men Volik hev seg rundt, og hjalp til å sette opp en rekke forestillinger på under en måned.
Hun er overveldet av publikums reaksjoner.
- Folk kommer ikke bare for balletten, men også for å vise sin støtte.
Da operaen i Kyiv sto ferdig i 1867 var det folkedanser som ble framført av det lille, originale kompaniet. På starten av 1900-tallet ble repertoaret modernisert og utvidet, med tette bånd til den russiske Bolshoi-balletten.

Forbyr medbrakt godteri på kino
Etter Sovjetunionens kollaps vendte kompaniet blikket utover mot Europa, Asia og Amerika. I dag har balletten rundt 150 dansere, og framfører normalt rundt 16 forskjellige oppsetninger i måneden.
Det var klassikeren «Svanesjøen» som i utgangspunktet sto på programmet på Solidaritetsturneen. Nå er den midlertidig tatt av programmet og erstattet med «Giselle», av den franske komponisten Adolphe Adam.
I en pressemelding skrev Stoianov at det er vanskelig for danserne å opptre til russisk musikk, «mens våre landsmenn dør av russiske kuler».

Evakuerte barna
Krigen brøt ut på bursdagen til Kuhar og Stoianovs sønn, som befant seg i Kyiv med søsken, barnevakt og familiehund. Det tok tre dager før de kom seg til den polske grensa, etter å ha stått i den milevis lange køen.
Til slutt kom alle seg over. Ekteparet ventet på dem, etter å tilbrakt flere netter i bilen. Sønnen spurte om når bursdagsselskapet hans skulle starte.

Må sees på kino!
- Vi er så takknemlige for alt Polen har gjort for oss. De har gjort alt de kan for å hjelpe, sier Stoianov.
Mot slutten av forestillingene på turneen tar Stoianov fram et ukrainsk flagg, mens alle synger med den ukrainske nasjonalsangen.
- Alle pleier å begynne å gråte da, så det virker som hele rommet deler følelsene våre, sier Kuhar.

- Et helvete
- Denne krigen angår alle. Ingen vet hva som vil skje i morgen – det er ikke mulig å føle den samme tryggheten i Europa lenger, sier Kuhar.
Nylig fikk dansekompaniet nyheter om at teknikerens nevø hadde blitt drept i et russisk bombeangrep. Det samme skjedde med et medlem av balletten som var stasjonert i Ukraina, som meldte seg for å kjempe.

Parkerte angsten
Ekteparet forteller om en kvinne i kompaniet som har familie i Donetsk. Hun har fortalt dem om russiske stridsvogner som står strategisk beskyttet mellom hus og boligblokker.
- Ukraina er et helvete akkurat nå, sier Kuhar.
- Det er nesten ikke til å tro hva de russiske soldatene gjør – og mange er bare tenåringer. Det er helt forferdelig å se.

- Sannheten er på vår side
De viser fram bilder fra på Telegram av en kollega, en mannlig danser utstyrt med panservernvåpenet Javelin.
- Vi er så stolte over hæren vår, og alle sivile som bidrar. Alle er redde for at Russland til slutt vil bombe hele landet, ikke bare byer og militærmål, sier Kuhar.

- Sannheten er på vår side. Ukraina håper virkelig at Norge kan støtte oss med flere våpen og luftforsvar. Vi har viljestyrke, men mangler utstyr, sier Stoianov.
I februar opptrådte ekteparet i havnebyen Mariupol – en av de hardest rammede byene under invasjonen. Nå er teatret i ruiner.
Operahuset i hovedstaden forsøker så godt de kan å beskytte det som er av statuer og andre kulturminner fra russiske angrep, ifølge danserne.
- Regjeringen har det siste året brukt masse penger på rehabilitering av infrastruktur, kunst og kultur. Nå ødelegges alt, sier Stoianov.