SKUMLING: Negan (Jeffrey Dean Morgan) er den perfekte antagonist. Foto: FOX NORGE
SKUMLING: Negan (Jeffrey Dean Morgan) er den perfekte antagonist. Foto: FOX NORGEVis mer

Denne mannen er mer skremmende enn all verdens zombier til sammen

Sesongåpningen av «The Walking Dead» er farlig nær torturporno.

Forrige sesong av «The Walking Dead» endte på tidenes, for ikke å si endetidenes cliffhanger , da våre postapokalyptiske helter ble tatt til fange av den mystiske skumlingen Negan, som elle-mellet seg fra den ene til den andre for å finne ut hvem han skulle ta livet av for å statuere et eksempel. Og før vi fikk se hvem det ble gikk sesongen i svart.

The Walking Dead sesong 7

4 1 6

TV-serie, drama, grøsser

Skuespillere:

Andrew Lincoln, Jeffrey Dean Morgan, m.fl.

Premieredato:

24. oktober 2016

Se alle anmeldelser

Stuntet har sikkert gitt mening markedsføringsmessig, men kunstnerisk lå det an til å bli en tap/tap-situasjon.

I «beste» fall var det bare en overflødig statist som ble knerta, og all seigpiningen over sommeren ville føles som ren erting. Eller de går all in og tar en av hovedpersonene av dage, noe man i så fall vil få langt mindre emosjonell payoff for nå siden båndene vi har knyttet med dem kjennes langt svakere etter flere måneder i dvale enn på slutten av en intens sesong. Antiklimaktisk ville det altså blitt, uansett.

Psykologisk kammerspill

Jeg skal ikke avsløre noe her, men kan si såpass at sesongåpningen kommer seg tålelig greit gjennom dette, takket være noen strategiske småflashback som minner oss på hvem disse menneskene er og hva som står på spill, før den et stykke uti episoden viser oss hva som faktisk skjedde i alt sitt grafiske groteskeri. Hvis det er sprutende hjernemasse du vil ha, så kommer du ikke til bli skuffet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Episoden for øvrig er et psykologisk kammerspill mellom gruppeleder Rick (Andrew Lincoln – som fortsatt opererer på sine to skuespillergir: hvesende sinne eller gråtkvalt tusenmetersblikk – er langt unna dørterskelen til Keira Knightley med valpeblikk og tekstplakater i «Love, Actually») og den sprut, spenna gærne Negan, som med sitt psykopatflir og sin kjæreste venn Lucille – et balltre dandert med piggtrådparykk og kjøttrester – virker å bli denne sesongens viktigste vitamininnsprøytning.

Fans av tegneserien vet at vi står foran en av de mest fengende historielinjene hittil, og at Negan er en antagonist fra øverste hylle.

Og Jeffrey Dean Morgan (som spilte The Comedian i adapsjonen av «Watchmen») kler rollen som hånd i hanske. Denne mannen er mer skremmende enn all verdens zombier til sammen.

Reinspikka sadisme

Negan bruker episoden på å prøve å knuse Rick, både psyken hans og hans autoritet som leder. «The Walking Dead» har aldri vært så opptatt av store moralske dilemmaer eller eksistensielle spørsmål som den gir seg ut for, som hvordan finner man håp i en verden uten fremtid, hvor langt kan man gå for å overleve uten å miste sin menneskelighet, og hvorfor er det ingen som gir stakkars Carl en hårklipp? Den er mer interessert i å bruke zombieapokalypsen som boltreplass for reinspikka sadisme mot sitt rollegalleri, og med Negan som avatar kan manusforfatterne virkelig meske seg i det mørkeste menneskesinnet har å by på.

Og når man ikke har så mye mer på hjertet enn det, og mange av karakterene er såpass flate som de er, er dette farlig nær ved å bli torturporno.

Men det «The Walking Dead» mangler i emosjonell tyngde tar den igjen i blod, gørr og knuste hodeskaller. Og det kan være ganske moro, det også.

  • Anmeldelsen er basert på første episode av sesong sju.