DURKHEIM: David Émile Durkheim ble født 15. april 1858 og levde til 15. november 1917. Foto: NTB scanpix
DURKHEIM: David Émile Durkheim ble født 15. april 1858 og levde til 15. november 1917. Foto: NTB scanpixVis mer

Samfunnets vitenskapsmann:

Denne mannen har betydd mer for oss enn mange vet

I dag er det 100 år siden Émile Durkheims død.

Meninger

I dag er det 100 år siden Emile Durkheim døde. Ikke alle vet hvem Durkheim var, men han var avgjørende for mange av de tingene vi liker best ved vårt samfunn. Durkheim var mannen som utviklet den moderne sosiologien og formet store deler av samfunnsvitenskapen sånn vi kjenner den.

Spaltist

Nicolay Borchgrevink Johansen

er førsteamanuensis i sosialt arbeid og sosialpolitikk, Høyskolen i Oslo og Akershus.

Siste publiserte innlegg

Hvis du tenker at dette ikke har noe med deg å gjøre, er det fordi du glemmer at vi lever i en tid hvor hverdagslivet er definert av staten, både som lover, offentlig administrasjon og pengeoverføringer. Og i dag sitter sosiologer og andre samfunnsvitere overalt og styrer med det som på verdensbasis omtales som klodens beste samfunn.

Durkheim var eslet til å bli rabbiner i Nord-Frankrike, som hans far og farfar. Men han viste uvanlige akademiske talenter og veiene førte ham raskt inn blant eliten i det franske skolesystemet. Også der utmerket han seg og ble uteksaminert som filosof i 1882.

Det var urolige tider han vokste opp i. Det tradisjonelle ble revet av industrialisering og politiske kamper. Tyskland og Frankrike var i kontinuerlig konflikt, ikke minst i områdene han selv kom fra. Spørsmålet mange grublet på, men få undersøkte systematisk, var hvordan samfunnet kunne bestå i omskiftelighetene det gjennomlevde. Hva er det som holder samfunnet sammen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidens svar var at enkeltmennesker bandt seg til samfunnet i en slags kontrakt. Politisk gjaldt det å slippe til folk med økonomisk ressurser og hindre dem minst mulig med lovmessige begrensninger. Den rådende oppfatning var at man skulle la samfunnslivet ordne opp selv, den beste løsning oppsto dersom man lot være å blande seg.

Disse politiske strømningene hadde vært frigjørende 100 år tidligere, men nå ble man konfrontert med noen av konsekvensene: Sosial og politisk uro. Erfaringene motsa de rådende oppfatninger. Laissez faire hadde ikke skapt orden, men uro og menneskelige lidelser. Det er ikke nok å si at mennesket står fritt til å inngå kontrakter med hverandre.

Samtidig gikk ikke samfunnet i oppløsning, faktisk kunne det se ut som samfunnet ble sterkere i den nye tiden. Durkheim skulle arbeide med dette spørsmålet resten av livet.

Durkheim skrev fire store verker i en særlig produktiv periode på 20 år, mellom 1892 og 1912. Det ble fire store verker, et stort antall skriftliggjorte forelesninger og et tidsskrift der han selv var hovedleverandør. Det han ville oppnå, var at det skulle bli mulig å studere sosiale fenomener som nettopp det; som sosiale fenomener.

Å redusere sosiale fenomener til enkeltmennesker og deres ytre omstendigheter hadde vist seg utilstrekkelig, hevdet Durkheim. Han mente at alle forsøk på forklare sosiale fenomener uten å anerkjenne dem som noe særskilt og over-individuelt ville slå feil. Sosiale fenomener må studeres som ting.

Problemet er at sosiale fenomener ikke er ting. De kan ikke måles eller opptegnes som steiner, enkeltmennesker, varer eller kunstverk. De kan ikke veies eller oppdages i mikroskop. Sosiale fenomener må likevel studeres som om de var ting. Og ikke nok med det, disse ting-aktige sakene, er særlig viktige. For, som Durkheim formulerte det i en berømt passasje, kontraktene kan aldri forklare hvordan samfunnet er bundet sammen. Når han snakket om kontrakter, var det som nevnt, fordi den rådende oppfatningen var at samfunnet besto av fri individer.

Friheten viste seg i at de inngikk kontrakter med hverandre. Det kunne være snakk om kontrakter i alle livsområder: familie, arbeidsliv, mellom handelspartnere, mellom sivilister. Men, kommenterte Durkheim, hva er det som gjør kontrakten bindende? Det er alltid noe utenfor kontrakten, noe som gir kontrakten forpliktende karakter.

Slik sett utfordret Durkheim den herskende tanke, for å bruke uttrykket til den 50 år eldre Karl Marx. I tillegg skapte han grunnlaget for å studere samfunnsmessige fenomener på egne premisser, han formulerte sosiologiens grunnsetninger.

Sosiologien skulle imidlertid ikke vinne frem som vitenskapelig disiplin i Durkheims levetid. Og fortsatt står det strid om de vitenskapelige grunnprinsippene. I dag blir imidlertid nesten alle som studerer samfunnsvitenskap nødt til å forholde seg til den gamle mesteren. Sosiologien har derimot utviklet seg i flere grener. Av forfattere som brukes mer flittig i dag, kan man nevne Goffman, Bourdieu og Foucault som durkheimianere.

Durkheims tenkning er fortsatt tydelig og viktig. Hans prosjekt var å utfordre den liberale statens selvforståelse. Durkheims verker er en korrigerende stemme mot den kontinuerlige strøm av forklaringer som legger ansvaret for verdens elendighet på de som opplever vår tids skjevfordeling av ressurser.

Når vi i dag sier at Norge er et bra land fordi det er mye tillit her, og når det stadig kommenteres at vi er et likhets-samfunn, kan vi sende en liten hilsen til Durkheim. Uten hans insistering på at sosiale fenomener må tas alvorlig, hadde vi kanskje fortsatt å si at fattige mennesker er dumme og kan skylde seg selv.

Durkheims liv ble kapslet inn av to kriger. Han vokste opp i krig mellom Tyskland og Frankrike og døde under og av første verdenskrig. Selv var han for gammel til å delta, men sønnen André ble først skadet og senere drept i krigshandlingene. Emile Durkheim, var ikke en gammel mann, selv etter datidens standard. Han ble ikke eldre enn 59 år. Etter budskapet om sønnens død sies det at han visnet gradvis hen og ble sykelig. Den 15. November 1917 var det slutt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook