Filmanmeldelse: «The Courier»

Denne mannen mestrer alt

«The Courier» er konvensjonelt og velfungerende spiondrama om en av den kalde krigens største spionbragder.

Nervøs: Benedict Cumberbatch imponerer i rollen som den tilforlatelige spionen Greville Wynne. Video: 42 Vis mer
Publisert

Selv om den omtales som kanskje den viktigste spionasjedåden under hele den kalde krigen, er de virkelige hendelsene som ligger til grunn for «The Courier» et påfallende ubeskrevet blad hos Hollywood.

Det kan henge sammen med at mannen i begivenhetenes sentrum, Greville Wynne (Benedict Cumberbacth), egentlig er en ganske pregløs og ordinær fyr, alle sine erkebritiske fakter til tross.

Dommedagsklokke

En annen side ved det er at hans virke som kurér og kontaktperson for den sovjetiske informanten Oleg Penkovsky (Merab Ninidze) strakte seg over flere år, uten så altfor mye av den dramatikken som gjør seg på film – med noen hederlige unntak.

«The Courier»

Spiondrama

Regi: Dominic Cooke
Skuespillere: Benedict Cumberbatch, Merab Ninidze, Rachel Brosnahan, Jessie Buckley.
Premieredato: 18. juni
Aldersgrense: 12 år

«Cumberbatch og Ninidze tilfører berikende nyanser og rørende humanisme i sin gryende spion-bromance»
Se alle anmeldelser

Den tilforlatelige, fomlete forretningsmannen Wynne ble i 1960 rekruttert av britiske MI6, i tett samarbeid med CIA, for å innlede kontakt med den høytstående etterretningsoffiseren Penkovsky – den mest sentrale kilden vestlig etterretning noensinne har rekruttert – fordi sistnevnte hadde gitt signaler om at han ville samarbeide med Vesten i et håp om å unngå atomkrig.

Informasjonen de to fikk videreformidlet ut av Østblokken kan ha vært forskjellen på være og ikke være for menneskeheten i årene før Cubakrisen, da Sovjet og Khrusjtsjov begynte å bruse med fjærene, våpenkappløpet var i ferd med å nå et ukontrollert kokepunkt og dommedagsklokken tikket ubønnhørlig mot midnatt.

«The Courier» fungerer på mange måter som en klassisk og konvensjonell spionthriller, også i formspråk, men går sjelden særlig i detalj på hva den faktiske spionasjen går ut på. Manusforfatter Tom O’Connor og regissør Dominic Cooke holder det storpolitiske spillet som en truende nedtelling i bakgrunnen, men velger heller å fokusere på det mellommenneskelige. Det blir også filmens store styrke.

Bromance

Mye av den ytre handlingen her har vi sett før, men den gis ny valør fordi så mye tid brukes på relasjonen mellom Wynne og Penkosvky, og prisen de må betale for å kjempe for en bedre verden.

Både Cumberbatch og Ninidze tilfører berikende nyanser og rørende humanisme i sin gryende bromance, og Jessie Buckley («Chernobyl») gjør maksimalt ut av en ganske konvensjonell rolle som Wynnes kone som holdes i mørket.

Og jeg har faktisk ikke tenkt på hvor få skuespillere som klarer å spille nervøse med troverdighet inntil Cumberbatch kom med lærebokeksempelet i filmens første halvtime. Finnes det noe som helst den mannen ikke mestrer?

At det ytre plottet blir plassert i passasjersetet gjør riktignok at «The Courier» kan kjennes smått repetitiv og litt seig i midtpartiet, og for oss som ikke har kjennskap til de virkelige hendelsene, tar et hardt toneskifte i filmens siste akt tid å omstille seg til (riktignok med fullt overlegg fra filmskaperne).

Men takket være fengslende, ektefølte skuespillerprestasjoner og et selvsikkert, behersket filmspråk fra Cooke og fotograf Sean Bobbitt, er «The Courier» et spiondrama som tidvis sitrer av spenning, og alltid av menneskelighet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer