Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Denne mannen vil lukke det åpne nettet

Rupert Murdoch har en plan.

BYGGER BOMSTASJONER: Ingen kan fortenke Rupert Murdoch i å ville ta betalt for innholdet sitt. Men når han begynner å tukle med nettets grunnleggende spilleregler for åpenhet, er han inne på en farlig vei, mener DB.nos kommentator. Foto: SCANPIX
BYGGER BOMSTASJONER: Ingen kan fortenke Rupert Murdoch i å ville ta betalt for innholdet sitt. Men når han begynner å tukle med nettets grunnleggende spilleregler for åpenhet, er han inne på en farlig vei, mener DB.nos kommentator. Foto: SCANPIX Vis mer

||| Rupert Murdoch vil redde sine kjære aviser, koste hva det koste vil. Da er det ikke så farlig verken med etablerte sannheter i medieindustrien eller med helt grunnleggende spilleregler for hvordan nettet bør fungere.

MURDOCH ER ELEFANTEN i medieindustriens glassbutikk. Etter å ha kunngjort at han vil stenge alle nettavisene sine for ikke-betalende, og truet med å fjerne avisene sine fra Googles søkeindeks, viser 79-åringen nå at han ikke farer med løsprat.

Denne uka var Financial Times først med nyheten om at Murdoch og Microsoft skal være i samtaler om en avtale der Microsoft betaler Murdoch for å fjerne nettavisene sine fra Googles søkeindeks, og i stedet gjøre dem optimalt tilgjengelige på Microsofts egen søkmotor, Bing.

Dette er en allianse mellom to aktører som begge er delvis frakjørt av nettøkonomien. Om samarbeidet realiseres, vil det være et stykke medieøkonomisk risikosport av episk format. Risikoen er, for å si det forsiktig, størst for News Corporation og noen av verdens sterkeste avismerkevarer.

At vedtatte sannheter utfordres, er sunt og nødvendig for en medieindustri i krise. Men det er også andre interesser i spill.

Murdochs strategi kan i sin ytterste konsekvens bety slutten på det åpne, nøytrale nettet.

NETTETS INNOVASJONSKULTUR
er tuftet på prinsippet om at alle aktører behandles likt i nettets infrastruktur. En nerd kan i teorien nå ut med sin innovasjon til like mange som det mektigste mediehus - og gjør det også, med jevne mellomrom. I debatten om dette prinsippet, som kalles nettnøytralitet, advares det gjerne mot «kabel-TV-liknende tilstander» dersom nøytraliteten uthules.

Et samarbeide mellom Microsoft og News Corporation kan sees som en bevegelse nettopp mot en slik kabel-tv-modell for nettet.

Aviser som Wall Street Journal, New York Post, The Times, The Sunday Times, The Sun og News of The World blir en del av «Bing-pakken» - og usynlige for deg som velger å bruke Google.

Som New York Times påpeker, vil en slik avtale bli et vannskille i nettets historie. 

AVTALEN
kan få flere mediehus til å velge side. Plutselig er det ikke lenger en selvfølge at alle nettsteder er like tilgjengelige for alle nettbrukere. I første omgang er det bare snakk om synlighet - i neste omgang kan det være snakk om tilgang.

Likevel er det nok mange medieledere som krysser fingre for Murdoch. Den vågale 79-åringen velger bort en betydelig andel av sin trafikk med tilhørende annonseinntekter (anslagsvis 23 prosent av antall unike besøkende til Wall Street Journal kommer via Google-søk, ifølge Financial Times), for å styrke sin satsing på betalt innhold. Det er det mange som liker lyden av.

Ryan Chittum argumenterer godt for Murdochs metode i denne artikkelen i Columbia Journalism Review. Han mener nettaviser kan tjene på å kvitte seg med en stor andel tilfeldige lesere, og i stedet hente abonnements- og annonseinntekter fra en «hard kjerne» av lojale lesere som virkelig bryr seg om merkevaren.

Foreløpig er det ikke mange som tror Murdoch vil lykkes. Skulle han likevel gjøre det, vil Murdochs metode bli et nytt forbilde i den videre byggingen av medieøkonomien på nett.

Ingen kan fortenke Murdoch i å forsøke å ta betalt for innholdet sitt, eller Microsoft i å slåss for sine markedsandeler. Men de to dinosaurene påtar seg et stort ansvar om de velger en strategi som undergraver det åpne, nøytrale nettet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media