KRUTTSAMMENSVERGELSE: Kit Haringtons nye serie «Gunpowder» har premiere på HBO Nordic 19. desember. Vis mer Vis mer

Anmeldelse: Gunpowder på HBO Nordic

Denne serien bør du ikke se med magen full av julemat

Grufulle torturscener i Kit Haringtons «Gunpowder».

Tittelen kan lure deg til å tro at det dreier seg om en westernserie, men i Storbritannia er «The Gunpowder Plot» barnelærdom, med feiringen av Guy Fawkes’ Night 5. november hvert år. Fawkes ble tatt på fersken i 1605, like før han skulle til å sprenge kongen og parlamentet i lufta.

Dette er en historie med eksepsjonelt mye sprengstoff, og attentatplanene har inspirert en drøss med populærkulturelle fortellinger. Mest kjent er «V for Vendetta», og Fawkes-maskene fra filmen har siden blitt adoptert av flere anarkistiske bevegelser, blant dem hackergruppa Anonymous.

Gunpowder

4 1 6
19.12.2017
Beskrivelse:

Miniserie i tre episoder.

Kanal:

HBO Nordic

«Brutalt kostymedrama med mye sprengstoff.»
Se alle anmeldelser

Utgangspunktet er krigen mellom det protestantiske England og katolske Spania, som gjorde britiske katolikker til en forfulgt minoritet. Fawkes og hans medsammensvorne var motivert av undertrykkelse og sterk gudstro. Med andre ord handler det om hellig krigføring, blandet sammen med kamp om troner, og med bestialitet og terror som resultat.

Groteske scener

Hovedpersonen i «Gunpowder» er ikke Fawkes, men komplottets leder Robert Catesby (Kit Harington). Vi møter ham midt i en illegal katolsk messe hjemme hos tanten hans, idet kongens menn omringer huset. Tre prester gjemmer seg raskt, men den ene blir funnet, og det ender med offentlig henrettelse både for ham og husfruen.

Den grufulle scenen inkluderer avkuttede lemmer og tarmer som trekkes ut av buken på et levende menneske – en av flere scener i serien du kanskje ikke vil se med magen full av julemat (den kan fort komme opp igjen).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om man fortsatt feirer dagen de ble avslørt, har Guy Fawkes og Kruttsammensvergelsen vært helter i popkulturen. Så også her, hvor fiendebildet er overraskende endimensjonalt til å være en serie fra 2017. Attentatmennene er unge, vakre og modige, mens motstanderne er slu, ondskapsfulle og langt mindre tiltalende. At katolikkene også kunne være grusomme, får vi rett nok eksempler på når Catesby drar for å be om støtte fra spanjolene, og blir vitne til heksebrenning. Men sympatien er trygt plantet hos ham.

Jon Snow-kopi

Kit Harington, som også er co-produsent på serien, spiller Catesby som om han bare er innom i en pause fra «Game of Thrones»-settet, og har tatt på seg en morsom hatt. Hans Catesby ligner Jon Snow på en prikk, med det samme plagede ansiktsuttrykket og den dype stemmen. Også i denne serien er han leder for et hellig overbevist brorskap, og rollen framstod kanskje perfekt for ham. Men uten det episke bakteppet til en diger fantasyserie, virker han teatralsk og litt stiv, og replikkene pompøse.

BEKYMRET: Robert Catesby er Jon Snow med blondeskjorte og bredbremmet hatt. Foto: HBO NORDIC
BEKYMRET: Robert Catesby er Jon Snow med blondeskjorte og bredbremmet hatt. Foto: HBO NORDIC Vis mer

Den vinnende personligheten Catesby skal ha hatt, som gjorde ham i stand til å rekruttere 12 menn som alle var klare til å gå i døden med ham, er vanskelig å få øye på.

Får ikke fyr

Anne Vaugh (Liv Tyler) er seriens kvinnelige alibi, og en stereotypisk rolle: Den fromme kusinen til Catesby, som forgjeves forsøker å stagge opprøret («Det er mord dere planlegger!»). Mens Guy Fawkes (Tom Cullen) er mutt og mystisk inntil det parodiske, alltid med ansiktet halvt i skyggen og én hånd på sverdet – mannen som gjennomfører der andre prater.

Som underholdning fungerer det fint, og spenningen er på plass, blant annet takket være en interessant vri på det anonyme brevet som til slutt avslørte sammensvergelsen.

Men aktualitetspotensialet som ligger og ulmer i denne historien, får aldri skikkelig fyr.

Religionskrig, terror og frigjøringskamp, unge menn på selvmordsoppdrag – resultatet kunne blitt langt mer brennbart, hvis historiefortellingen var litt mer nyansert og litt mindre tragisk heltestykke.