Underholdende tospann: John Krasinski (t.v.) som Jack Ryan, og Wendell Pierce som Jim Greer utgjør et godt radarpar, mener Dagbladets anmelder. Foto: Amazon Prime
Underholdende tospann: John Krasinski (t.v.) som Jack Ryan, og Wendell Pierce som Jim Greer utgjør et godt radarpar, mener Dagbladets anmelder. Foto: Amazon PrimeVis mer

TV-anmeldele: «Tom Clancy's Jack Ryan»

Denne serien gjør nok ikke kampen mot islamofobi noen tjenester

«Jack Ryan» prøver kanskje å redde verden, men gjør ikke så mye innsats for å forandre den.

Tom Clancy, alle fedres flyplasskiosk-favoritt, rakk å skrive godt over et dusin spenningsromaner om CIA-analytikeren Jack Ryan, godt fundert i et realistisk geopolitisk og militærteknologisk landskap, før sin bortgang i 2013. Den første overgangen fra papir til levende bilder skjedde i den fabelaktige kald krig-thrilleren «Jakten på Rød Oktober» (1990), da med Alec Baldwin i hovedrollen. Siden har Harrison Ford, Ben Affleck og Chris Pine alle gestaltet rollen på kinolerretet. Ettersom det meste av spesialeffektfri spenning med en målgruppe eldre enn russ har blitt skvist ut av kinosalen til fordel for helter med kondomdrakt og kappe, er det naturlig at kildemateriale som Clancys finner et nytt hjem andre steder. Med «Tom Clancy’s Jack Ryan» beveger de seg over til tv-skjermen, via Amazons fortsatt temmelig ferske strømmetjeneste Amazon Prime. De har tydeligvis såpass tro på investeringen sin at de allerede fire måneder før premieren ga tommel opp til en sesong to.

«Tom Clancy's Jack Ryan»

4 1 6

Thrillerserie

31. august
Beskrivelse:

Terroristjakt med geopolitisk og militærteknologisk bakteppe, basert på Tom Clancys populære bøker. Med John Krasinski, Wendell Pierce, Abbie Cornish, m.fl.

Kanal:

Amazon Prime

«Tom Clancys CIA-agent jakter terrorister akkurat som forventet.»
Se alle anmeldelser

Tilliten er ikke helt malplassert, for «Jack Ryan» er en underholdende og lett fordøyelig affære, som gjør omtrent akkurat det du forventer, og ikke så veldig mye mer (eller mindre, for den saks skyld). Det er all grunn til å tro at fedre der ute i det ganske land kommer til å kose seg med denne serien.

Kontorrotte

Ryan spilles denne gangen av John Krasinski, best kjent som Jim fra amerikanske «The Office», som også i denne serien starter som kontorrotte. Han har ansvar for å spore mistenkelige økonomiske transaksjoner, noe som i første episode (regissert av Morten Tyldum) setter ham på sporet av en potensielt ukjent islamistisk terrorleder, Suleiman, som virker systematisk og intelligent nok til å kunne bli «en ny Bin Laden». Ryan møter naturligvis motstand oppover i systemet, ikke minst fra avdelingens nye sjef Jim Greer (Wendell Pierce, fra «The Wire»), inntil det viser seg at han naturligvis hadde rett likevel, og så bærer det ut i felten i Midtøsten så Krasinski kan få være litt actionhelt, og Ryan kan få rippet litt opp i sitt posttraumatiske stressyndrom fra tiden i Afghanistan. De to neste episodene følger en klappjakt på Suleiman, der Ryan synes å være den eneste som forstår at for å forutse hans neste trekk er vi nødt til å skjønne hvordan han tenker.

Krasinski har en hvermannsen-vibb ved seg som kan minne litt om Tom Hanks (likevel uten helt de samme skuespillerevnene), som gjør ham godt egnet til å forankre thrillerplottet og actionscenene i virkeligheten. Samspillet mellom ham og Pierce er underholdende, og serieskaperne vet hvordan de skal holde drivet oppe og samtidig tegne fargerike og sympatiske karakterer. Så er også seriens ene showrunner, Carlton Cuse, en av mennene bak «Lost».

Gutteklubb

Seriens fokus på arabere og muslimer som nærmest utelukkende skurkete og terrorivrige gjør nok ikke kampen mot islamofobi noen tjenester, dessverre (se også: «Homeland»). Men i det minste bygges karakteren Suleiman (Ali Suliman) ut som et flerdimensjonalt menneske med en reell og forståelig motivasjon bak blodtørsten sin. Clancys litteratur har vel aldri blitt beskyldt for å problematisere USAs moderne imperialisme, så sånn sett er det vel i grunnen prisverdig at «Jack Ryan» viser konsekvensene av for eksempel droneangrep, både geopolitisk, hos de rammede og hos dem som faktisk fører dronen.

Universet hans har dessuten alltid vært en gutteklubb, så kvinnene her spiller naturligvis annenfiolin, enten som potensiell kjæreste med personligheten «flink lege», eller som lojal, muslimsk kone med personligheten «undertrykt, men stoisk». Det er altså all grunn til å tro at mødre i det ganske land kommer til å kose seg mer med (den langt bedre og mer nyskapende) «Killing Eve».

(Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.)