Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Barnehage i rettssak

Denne skandalen er alvorlig

Du får ungen din hjem fra barnehagen med frostskader. Du finner barnet ditt gråtende på bakken med en brukket tann. Smårollingen havner på legevakten med mulig hjernerystelse, etter vold i barnehagen. Skal det være sånn i en norsk barnehage i 2020?

MERKESAK: Saken mot en av barnehagene i Gnist-kjeden kan bli en merkesak i norsk barnehagehistorie. Hvis PBLs holdning vinner fram, vil hele den offentlige tilsynsmyndigheten som utøves av kommunene, være å anse som inhabil, fordi kommunene også eier og driver barnehager, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
MERKESAK: Saken mot en av barnehagene i Gnist-kjeden kan bli en merkesak i norsk barnehagehistorie. Hvis PBLs holdning vinner fram, vil hele den offentlige tilsynsmyndigheten som utøves av kommunene, være å anse som inhabil, fordi kommunene også eier og driver barnehager, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Meninger
Magnus E. Marsdal,
Magnus E. Marsdal, Vis mer

Det går en sak for retten som du bør legge merke til, hvis du bryr deg om tryggheten til de minste blant oss. Etter en langvarig dragkamp mellom de ansvarlige myndighetene og Gnist-konsernet, ble den kommersielle barnehagen på Trøa i Trondheim stengt 1. mars.

Til nå har debatten om kommersielle barnehager handlet mest om at penger du og jeg skatter til felles velferd, forsvinner til privat berikelse og profitt. Og ja, Gnist-kjeden har gitt eierne titalls millioner i private utbytter fra fellesskapets barnehagedrift.

Men denne skandalen er mer alvorlig.

Et barn «lå gråtende på bakken ved henting med brukket tann. Foreldrene mente de ikke fikk en forklaring på hva som hadde skjedd.»

Retten fikk høre om «bitemerker, blåmerker og sår – ingen vet hvordan dette har oppstått». Et annet barn ble «funnet låst inne i et skur gråtende uten at de ansatte var klar over at han var der.»

Fordi de kommersielle eierne bekjemper de ansvarlige myndighetenes tilsyn i retten, finnes det nå en dom fra Sør-Trøndelag tingrett der vi kan lese noen av de hjerteskjærende varslene fra barnas foreldre og fagfolkene som har observert inne i barnehagen.

En mor hadde foreldresamtale etter levering i barnehagen. Deretter dro hun hjem, hvor hun møtte – ungen sin! Som hadde stukket av. Da hun endelig fikk kontakt per telefon, viste det seg at avdelingen hadde «satt seg ned for å spise uten å merke at de manglet et barn ved bordet».

En annen gang kom noen unger seg ut av barnehagen, og måtte bringes tilbake av anleggsarbeidere som fant dem tuslende omkring på et anleggsområde i nærheten. Ledelsen informerte ikke foreldrene om episoden.

Vil du sende treåringen din inn i denne institusjonen?

En mor som oppdager frostskader hos barnet sitt, forteller at hun «er dessverre ikke overrasket over at slikt skjer, det er fullstendig kaos der hver eneste dag».

Retten forteller at «høsten 2016 ble det observert et barn som gikk med en brødpose over hodet. De ansatte på avdelingen la ikke merke til dette, og det var PPT som til slutt fikk dratt av posen. Barnet begynte da å få panikk.»

En annen gutt ble bitt og slått mens han lå og sov i vogna. Moren hans vitnet i rettssaken om hvordan barnet hennes havnet på legevakten med mistanke om hjernerystelse, etter at et annet barn dunket hodet hans gjentatte ganger i bakken. Retten fikk se bilder av skadene.

Urovekkende er også holdningene som kommer til syne hos aktørene som kjemper de kommersielle eiernes sak. I stedet for å anerkjenne de ansvarlige myndighetenes tilsyn, satte Gnist-kjeden inn to observatører fra «Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager AS». Foreldre fikk framstilt dette som en nøytral part.

Sannheten er at dette AS-et er heleid av Gnist-kjedens egen interesseorganisasjon, PBL (Private barnehagers landsorganisasjon). Det kunne hett «Bukkens kunnskapssenter om havresekken AS». Mens myndighetene har drevet tilsyn gjennom et år, brukte PBLs eget AS bare to dager på å fastslå at «Trøa Gnist barnehage skårer på nivå Good og Exelent» [deres skrivefeil] og har «et god [deres skrivefeil] omsorgs- og læringsmiljø.»

Med «Good» og «Exellent» på et stykke papir, kunne Gnist-kjeden fornøyd informere de foresatte om at «uavhengige observatørerdokumenterer at vi er godt innenfor myndighetskravene».

Hvilken kvalitetssikring er dette? Gnist-skandalen kaster skygger over de kommersielle eiernes framtid som seriøs aktør i barnehage-Norge. Fra før sliter de store kjedene med et rykte som «velferdsprofitører» etter eventyrlige profitter. Med tidligere barneombud Anne Lindboe som frontfigur, ønsker bransjeorganisasjonen PBL å framstå som omsorgsfulle forkjempere for barnets beste.

Hva ville en forkjemper for barnets beste gjort i denne saken? Hun ville sagt at «slike forhold kan vi ikke godta» og vist forståelse for at de ansvarlige myndighetene på gripe inn. PBL har gjort det stikk motsatte. PBL tropper opp med advokat på Gnist-eiernes side i retten. Der forsøker de kommersielle aktørene å underkjenne kommunens rett og plikt til å utøve tilsyn. Gnist påstår nemlig at hele saken skyldes at myndighetene, PP-tjenesten og observatørene er «farget av et negativt syn på private barnehager».

Mens unger forviller seg til anleggsplasser eller ligger med brukket tann eller havner på legevakta, forsøker de kommersielle eierne å gjøre spørsmålet om til ideologisk uenighet.

Det faller på sin egen urimelighet at Trondheim kommune skulle bruke titalls millioner og flere år på dette tilsynet, for å dyrke en ideologisk «allergi» mot private aktører. 60 prosent av de mer enn 10.000 barnehagebarna i Trondheim går i en privat barnehage. Det var etter alvorlige varsler, fra foreldre og ansatte, at myndighetene åpnet tilsyn.

Dette kan bli en merkesak i norsk barnehagehistorie. Hvis PBLs holdning skulle vinne fram, vil hele den offentlige tilsynsmyndigheten som utøves av kommunene, være å anse som inhabil, fordi kommunene også eier og driver barnehager. Dette vil omdefinere norske kommuner fra å være myndighetsutøvere med kompetanse og ansvar på barnehagefeltet til å være «eiere» i konkurranse med kommersielle eiere. Da har vi tatt et langt steg fra å ha barnehagepolitikk til å drive barnehagebutikk.

PBL går i spissen for en Trump-aktig usakliggjøring av den offentlige debatten. At kommersielle aktører med sterke økonomiske egeninteresser i saken, avfeier de ansvarlige myndighetenes tilsyn med anklager om at myndighetene representerer inhabile egeninteresser, er «trumpifisering» av det norske demokratiet. Dessverre har de støtte fra Høyres politikere i Trondheim. De krever gransking. Ikke av hva som har skjedd med barna, men av om «det er blitt strengere reagert på grunn av at Gnist Trøa er privat eid.»

Etter to tap i retten, vil de kommersielle eierne ha saken opp for Høyesterett. Hvis Anne Lindboe vil bevare en siste rest av troverdighet som forkjemper for barnets beste, trekker hun PBLs støtte og viser respekt for at de ansvarlige myndighetene skal og må få gjøre jobben sin.

Hele Norges coronakart