Denne skikkelsen har skremt vettet av generasjoner med barn

Men hvem er egentlig Busteper?

MUSIKAL: Musikalen «Shockheaded Peter», basert på den tyske barneboka «Struwwelpeter», har premiere på Det Norske Teatret i morgen. F.v. Espen Beranek Holm som sangeren, Vidar Magnussen som Seremonimesteren, Marie Blokhus som Filip, Marianne Krogh som mor til Filip. 
Foto: Fredrik Arff / Det Norske Teatret
MUSIKAL: Musikalen «Shockheaded Peter», basert på den tyske barneboka «Struwwelpeter», har premiere på Det Norske Teatret i morgen. F.v. Espen Beranek Holm som sangeren, Vidar Magnussen som Seremonimesteren, Marie Blokhus som Filip, Marianne Krogh som mor til Filip. Foto: Fredrik Arff / Det Norske Teatret Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

IDEER: Det er en barnelitteraturhistorisk kjensgjerning: Vår egen Margrethe Munthe var en av de for sent fødte. Hvorfor? Fordi det kom ut en barnebok i Frankfurt i 1845, med tittelen «Struwwelpeter». Fordi det med denne utgivelsen burde blitt atskillig vanskeligere å være aldeles oppriktig moralsk i barnebøker.

Slik går fortellingen: Heinrich Hoffmann (1809-1894) var en Frankfurt-lege med sterkt utviklede evner til kommunikasjon med barn. Da han jula 1844 ønsket å kjøpe en bok til sin egen treåring, ble han skuffet over utvalget i bokhandlene. Tidas barnelitteratur besto av lange, moralske fortellinger med konklusjoner av typen «barn må snakke sant» og «barn må være rene». Altså skrev og tegnet Hoffmann like godt sin egen lille bok.

«Busteper», som boka er blitt hetende på norsk, ble en umiddelbar suksess. Da Hoffmann døde, var den kommet i 176 opplag, og siden skal den ha blitt solgt i drøye 25 millioner eksemplarer. Antakelig er den det viktigste tyske bidraget til barnelitteraturen, nest etter brødrene Grimms eventyr.

Først i Bustepers uensartede persongalleri står Busteper selv. Hoffmanns tegning viser tidenes mest uflidde guttunge, med viltert hår og meterlange negler. Med en sta og stolt mine, som var han selve sola i sitt eget solsystem. «Fy da, stygge Busteper!», ropes det i det lille verset som akkompagnerer tegningen. Så følger de små fortellingene på vers, ni i tallet, som enkeltstående moralleksjoner av det overdrevne slaget. Grunnfortellingen er enkel og treleddet: Foreldre advarer barn om konsekvensen av å være uskikkelig, barn lar være å høre på foreldre og foreldre får rett. Først den slemme Fredrik, en liten kar som plukker bena av fluene og vingene av fuglene, helt til han gjør sitt korte livs store tabbe: å piske hunden. Siden Konrad som suger på tommelen, helt til Saksemannen dukker opp, ganske som mor har forutsagt. Blant atskillig annet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer