STARTEN PÅ ALT: Slik så verdens første kommersielt tilgjengelige mikroprosessor, Intel 4004, ut. I dag feirer den 40 år. Foto: INTEL
STARTEN PÅ ALT: Slik så verdens første kommersielt tilgjengelige mikroprosessor, Intel 4004, ut. I dag feirer den 40 år. Foto: INTELVis mer

Denne vesle dingsen endret verden vi lever i

I dag fyller mikroprosessoren 40 år.

Teknologi: I det siste har det vært snakket mye om Steve Jobs' legendariske garasje i Silicon Valley, der Apple ble startet nærmest som et hobbyprosjekt midt på 1970-tallet. Det som skjedde der har vært med på å forme vår digitale hverdag slik vi i dag kjenner den.

Men det egentlige grunnlaget for alt dette ble lagt noen år tidligere, for nøyaktig 40 år siden, bare en kort kjøretur unna Jobs' garasje. 15. november 1971 kunne de fire ingeniørene Ted Hoff, Federico Faggin, Stan Mazor og Masatoshi Shima presentere Intel 4004, verdens første kommersielt tilgjengelige integrerte mikroprosessor.

I dag er det vanskelig å forestille seg en verden uten mikroprosessoren, som enkelt fortalt er «hjernen» i datamaskiner og annet elektronisk utstyr - det er her stort sett all utregningen foregår.

Det da tre år gamle firmaet Intel, som opprinnelig er kort for Integrated Electronics, hadde fått i oppdrag å lage innmaten til en avansert kalkulator for den japanske elektronikkprodusenten Busicom.

SATTE DATOEN: Denne reklamen for 4004-brikken var det første verden så av framtidas produkt. Reklamen sto på trykk i Electronic News 15. november 1971, som er blitt satt som den offisielle datoen for lanseringen. Ubekreftede rykter skal ha det til at første leveranse skjedde så tidlig som mars 1971.
SATTE DATOEN: Denne reklamen for 4004-brikken var det første verden så av framtidas produkt. Reklamen sto på trykk i Electronic News 15. november 1971, som er blitt satt som den offisielle datoen for lanseringen. Ubekreftede rykter skal ha det til at første leveranse skjedde så tidlig som mars 1971. Vis mer

Intel hadde allerede i et par år spesialisert seg på å lage minnebrikker, men fant ut at det var for liten innvendig plass i kalkulatoren til å romme alle komponentene som behøvdes for å kjøre den. Det var slik ingeniørene fikk ideen om å samle flere av disse funksjonene i en og samme komponentbrikke, en praktisk tilnærming til et konkret problem.

Ingeniørene hadde dermed kommet opp med det som skulle vise seg å bli en av de viktigste oppfinnelser i vår tid, men ting tyder på at verken de eller Intel skjønte hva de hadde med å gjøre - 4004-brikken var nemlig avtalt å være Busicoms eiendom.

Det var Federico Faggin, designansvarlig for brikken, som etter hvert skjønte at de hadde med noe langt mer enn bare en kalkulatorhjerne å gjøre. Han gikk til ledelsen i Intel, og overbeviste dem om å skaffe seg tilbake rettighetene fra Busicom. Ettersom den japanske kalkulatorprodusenten hadde økonomiske problemer på den tiden, klarte Intel å bytte til seg eierrettighetene mot å levere 4004-brikken til en lavere produksjonspris.

- Intel gjorde en veldig, veldig smart ting, som la til rette for suksessen. De fikk inn i kontrakten med Busicom at Intel kunne bruke chipen i andre gjenstander enn kalkulatorer, fortalte Intels teknologidirektør Justin Rattner nylig i en tale i forbindelse med 40-årsfeiringen.

HER SKJEDDE DET: I denne anonyme bygningen i 365 East Middlefield Road i Mountainview, California, ble Intel 4004 oppfunnet i 1971. Det er i dette området, bedre kjent som Silicon Valley, at mye av grunnlaget for dagens digitale verdensbilde ble lagt - bare en kort kjøretur unna skulle også Apple bli født noen år senere. Foto: Intel
HER SKJEDDE DET: I denne anonyme bygningen i 365 East Middlefield Road i Mountainview, California, ble Intel 4004 oppfunnet i 1971. Det er i dette området, bedre kjent som Silicon Valley, at mye av grunnlaget for dagens digitale verdensbilde ble lagt - bare en kort kjøretur unna skulle også Apple bli født noen år senere. Foto: Intel Vis mer

- Bygget du noe annet enn en businesskalkulator, kunne Intel dermed selge deg 4004-teknologien, og det er slik den endte opp i alt fra trafikklys til jazzklubber og tusenvis av andre bruksområder.

Like etter at avtalen ble inngått gikk Busicom konkurs, og kalkulatoren så aldri dagens lys. Intel, på sin side, endte opp med å bli verdens største produsent av mikroprosessorer, et produkt som allerede mot slutten av 1971 utgjorde størstedelen av selskapets inntekter. I dag omsetter Intel for nærmere 250 milliarder kroner i året, og passerte i 2008 ti milliarder solgte mikroprosessorer.

Byttehandelen mellom Intel og Busicom er trygt plassert i rekken av historisk oppsiktsvekkende avtaler, og er blitt sammenliknet med USAs kjøp av Alaska fra russiske myndigheter for 7,2 millioner dollar - landområdet skulle som kjent siden vise seg å være proppfullt av gull og olje.

Dagens moderne 64-bits-prosessorer opererer ifølge Intels utregninger svimlende 350.000 ganger kjappere enn den enkle, 4-bits 4004-brikken fra 1971, og varianter av teknologien er å finne i nesten alt av teknologi vi omgir oss med. Du finner mer eller mindre avanserte prosessorer i trafikklys, minibanker, mobiltelefoner, spillmaskiner, tredemøller, vaskemaskiner og så videre.

BLE HEDRET: De tre Intel-pionerene som var med på utviklingen av mikroprosessoren, Federico Faggin, Ted Hoff og Stan Mazor, ble i fjor tildelt National Medal of Technology and Innovation av USAs president Barack Obama for deres arbeid på Intel 4004.
BLE HEDRET: De tre Intel-pionerene som var med på utviklingen av mikroprosessoren, Federico Faggin, Ted Hoff og Stan Mazor, ble i fjor tildelt National Medal of Technology and Innovation av USAs president Barack Obama for deres arbeid på Intel 4004. Vis mer

- I dag er det ingen industrier og eller menneskelige bestrebelser som ikke involverer bruk av mikroprosessorer eller mikrokontrollere på en eller annen måte, sa Faggin til bladet New Scientist i 2009. Mikrokontrollere er programmerbare prosessorer, ment for mer lukkede bruksområder som måling og styring.

De første åra etter 4004-brikkens tilblivelse var det ikke mange bruksområder for prosessorer ute blant vanlige folk. Dette endret seg dramatisk da de første spillmaskinene og hjemmedatamaskinene begynte å dukke opp på midten av 70-tallet.

Selv om Faggin i sin tid forsto at prosessoren kunne brukes til noe mer enn bare kalkulatorer, var det få som kunne se for seg hvor langt oppfinnelsen skulle føre oss 40 år seinere. Heller ikke Gordon Moore, som i 1968 var med på å grunnlegge Intel:

- Da jeg satt som sjef i Intel husker jeg en ung ingeniør som kom inn og beskrev hvordan man kunne bygge en liten datamaskin til hjemmet. Jeg sa «jøss, så flott. Hva skulle man kunne bruke den til?». Det eneste svaret han kunne komme på i farta, var at husmødre kunne lagre sine oppskrifter på den. Jeg trodde ikke det ville bli et viktig bruksområde, fortalte Moore i 2005 da han feiret 40-årsjubileet for den fortsatt gjeldende Moores lov. Den sier at antallet transistorer du kan romme på et gitt areal vil dobles annethvert år - enkelt fortalt blir prosessorene på denne tiden dobbelt så effektive.

Utviklingen av prosessorene har fulgt denne utviklingen jevnt og trutt de siste 40 åra. Til tross for at dagens modeller er mye kraftigere enn de aller første, baserer de seg likevel på samme teknologi. Det er hovedsakelig laget av silisium (og ikke silikon, slik mange feilaktig tror), hovedbestanddelen i vanlig sand og verdens mest tilgjengelige grunnstoff etter oksygen.

Fortsatt vil det være mulig å lage mer effektive prosessorer i mange år framover, men det anslås at Moores lov ikke vil kunne gjelde etter 2013 - da regner man med at tiden som trengs for en dobling av kraften vil stige fra to til tre år. Kanskje er ikke det så farlig, i dag er det like mye hvordan vi nå bruker datakraften, som hvor kraftig den faktisk er, som virkelig setter fantasien i sving.

En annen utfordring som vil gjøre seg mer gjeldende i årene som kommer, er mengden strøm som brukes av datamaskinene. I dag koster det like mye å gi strøm til 10.000 transistorer som det gjorde å gi strøm til én i 1971. Hadde dagens kraftige laptoper kostet like mye å drive nå som da, hadde vi snakket om årlige strømutgifter på nærmere 1,8 millioner kroner. Men skal vi kunne drive stadig flere, kraftigere maskiner, må strømforbruket ytterligere ned.

Der Moores lov er på vei ut, er en annen lov i ferd med å etablere seg. Koomeys lov, oppkalt etter Dr. Jon Koomey ved Stanford-universitetet, beskriver hvordan energibehovet som kreves for en gitt mengde databehandling halveres hver 18. måned. Dette er en utvikling som har vært konstant siden femtitallet, og er nå i ferd med å bli en rettesnor for verdens største teknologifirmaer.

Godt er det. For hvem trenger vel kraftigere mobiltelefoner, om vi i framtida blir nødt til å lade dem annenhver time?