VINDUSPLASS: Det koster å bli sett. Vil du ha ei bok godt synlig i vinduet og ved kassa i en bokhandel i tillegg til i avisannonser og bokkataloger, må du ut med opp mot 100000 kr, forteller forlegger Arve Juritzen. Foto: Anders Grønneberg
VINDUSPLASS: Det koster å bli sett. Vil du ha ei bok godt synlig i vinduet og ved kassa i en bokhandel i tillegg til i avisannonser og bokkataloger, må du ut med opp mot 100000 kr, forteller forlegger Arve Juritzen. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Denne vindusplassen koster 100000 kr

Små forlag frykter prisen for å være synlig i bokhandler vil ta knekken på både dem og forfatterskap.

|||— Ingen bøker får en god plassering i de store norske bokhandelkjedene i dag hvis man ikke betaler for det. Sånn er det bare, fastslår Arve Juritzen overfor Dagbladet.

Den tidligere tv-programlederen har lært mye om hvordan bokbransjen fungerer siden han startet opp Juritzen forlag for fire år siden.

Blant annet hvordan man må åpne lommeboka hvis man vil sikre bøkene sine en best mulig plassering hos Tanum, Ark, Nordli og andre bokhandler.

— For å få med bøker i annonser, kataloger og annen lansering hos de fire store kjedene en bokhøst, må du ut med omtrent 50000 kr pr. tittel.

— Og selv om det varierer veldig fra kjede til kjede, blir det enda dyrere hvis du vil at boka skal ligge på de beste bordene, i vindusruter og ved kassa. Skal du være med på dette, koster det omtrent 100000 kr. Og skal du være med på de helt store kampanjene, blir det selvsagt mye mer, legger han til.

Frykter konkurser
Tidligere denne uka gikk regissør og debutantforfatter Anders T. Andersen ut i Dagbladet og kritiserte bokhandelkjedene for å gi de mest synlige hylleplassene til bestselgerne, mens debutanter gjemmes bort.

Forlegger Knut Ola Ulvestad i forlaget Font sier betalingskonsepter er noe kjedene har begynt med de seineste åra. Han frykter nå at det skal bli mer og mer av det — til stadig stivere priser.

— Dersom bare bøkene fra forlagene som har råd til å kjøpe seg plass, blir synlige, vil det være riktig ille, sier han.

De tre store bokhandelkjedene Tanum, Ark og Norli eies av henholdsvis av Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug.

Slik sett går pengene forlagene betaler for gunstig bokplassering tilbake til dem selv.

Ulvestad mener det er helt ok å betale bokhandlene så lenge man får det igjen i annonser og annen reklame.

— Men pendelbevegelser har en tendens til å svinge helt ut. Jeg er redd for at bevegelsen i dette tilfellet vil bli så ekstrem at den tar knekken på både forfatterskap og mindre forlag uten egne bokhandler før pendelen slår tilbake.

Markedssjef Eivind Løvdal Refsnes i forlaget Spartacus mener også det er naturlig å betale noe for å bli sett.

— Men hvis det blir den eneste måten å bli synliggjort på, har vi et problem. Bokhandlene må passe seg så de ikke kaster babyen ut med badevannet. De må ha en minimumssikring av bredde, men viljen til det er under press, mener han.

Foretrekker plassalg
Arve Juritzen er glad for at forfattere som Anders T. Andersen nå engasjerer seg i at mange norske bøker ikke når ut i bokhandlerhyllene.

— De ukjente må synes for at vi skal få fram nye stemmer. Hvordan skal vi finne den nye Anne B. Ragde hvis ikke bokhandlerne er med og drar lasset, spør han.

Juritzen vil likevel ikke kritisere bokhandlene for at de tar seg betalt for synliggjøring.

Ettersom bokhandlene eies av hans konkurrerende forlag, er det en fordel med et system der alle med populære bøker kan kjøpe seg plass, mener han.

— Hvis ikke hadde det nok være mange Cappelen Damm-bøker på de beste plassene hos Tanum. Det som ødelegger bokbransjen er at kulturmyndighetene tillater de tre største aktørene å samarbeide og å kontrollere både produksjon, distribusjon og salg, sier han.

- Kvaliteten bestemmer
Markedssjef Svein Arild Jordanger i Norli sier man ikke kan kjøpe seg til en godt synlig plassering i kjedens bokhandler sånn uten videre.

I stedet sier Jordanger at det er kjedens bokråd som bestemmer hvilke titler man ønsker å synliggjøre.

— Når vi har gjort det, er det naturlig å invitere forlaget med på et kampanjesamarbeid. Dette er forlagene gjerne med på, fordi titlene vi velger ut gjerne er titler de også har tro på, sier han.

Ettersom han ikke kjenner til konkurrentenes kampanjepriser, sier han at han ikke kan bekrefte eller avkrefte Juritzens påstand om at det til sammen koster opp mot 100000 kroner å få synliggjort én tittel hos de fire store kjedene.

— Omfanget av kampanjen avgjør summen forlaget bidrar med, sier han.

—Ingen bøker får en god plassering i de store norske bokhandelkjedene i dag hvis man ikke betaler for det. Sånn er det bare, fastslår Arve Juritzen overfor Dagbladet.

Den tidligere tv-programlederen har lært mye om hvordan bokbransjen fungerer siden han startet opp Juritzen forlag for fire år siden. Blant annet hvordan man må åpne lommeboka hvis man vil sikre bøkene sine en best mulig plassering hos Tanum, Ark, Nordli og andre bokhandler.

—For å få med bøker i annonser, kataloger og annen lansering hos de fire store kjedene en bokhøst, må du ut med omtrent 50000 kr pr. tittel.

—Og selv om det varierer veldig fra kjede til kjede, blir det enda dyrere hvis du vil at boka skal ligge på de beste bordene, i vindusruter og ved kassa. Skal du være med på dette, koster det omtrent 100000 kr. Og skal du være med på de helt store kampanjene, blir det selvsagt mye mer, legger han til.

Frykter konkurser

Tidligere denne uka gikk regissør og debutantforfatter Anders T. Andersen ut i Dagbladet og kritiserte bokhandelkjedene for å gi de mest synlige hylleplassene til bestselgerne, mens debutanter gjemmes bort.

Forlegger Knut Ola Ulvestad i forlaget Font sier betalingskonsepter er noe kjedene har begynt med de seineste åra. Han frykter nå at det skal bli mer og mer av det — til stadig stivere priser.

—Dersom bare bøkene fra forlagene som har råd til å kjøpe seg plass, blir synlige, vil det være riktig ille, sier han.

De tre store bokhandelkjedene Tanum, Ark og Norli eies av henholdsvis av Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug. Slik sett går pengene forlagene betaler for gunstig bokplassering tilbake til dem selv.

Ulvestad mener det er helt ok å betale bokhandlene så lenge man får det igjen i annonser og annen reklame.

—Men pendelbevegelser har en tendens til å svinge helt ut. Jeg er redd for at bevegelsen i dette tilfellet vil bli så ekstrem at den tar knekken på både forfatterskap og mindre forlag uten egne bokhandler før pendelen slår tilbake.

Markedssjef Eivind Løvdal Refsnes i forlaget Spartacus mener også det er naturlig å betale noe for å bli sett.

—Men hvis det blir den eneste måten å bli synliggjort på, har vi et problem. Bokhandlene må passe seg så de ikke kaster babyen ut med badevannet. De må ha en minimumssikring av bredde, men viljen til det er under press, mener han.

Foretrekker plassalg

Arve Juritzen er glad for at forfattere som Anders T. Andersen nå engasjerer seg i at mange norske bøker ikke når ut i bokhandlerhyllene.

—De ukjente må synes for at vi skal få fram nye stemmer. Hvordan skal vi finne den nye Anne B. Ragde hvis ikke bokhandlerne er med og drar lasset, spør han.

Juritzen vil likevel ikke kritisere bokhandlene for at de tar seg betalt for synliggjøring. Ettersom bokhandlene eies av hans konkurrerende forlag, er det en fordel med et system der alle med populære bøker kan kjøpe seg plass, mener han.

—Hvis ikke hadde det nok være mange Cappelen Damm-bøker på de beste plassene hos Tanum. Det som ødelegger bokbransjen er at kulturmyndighetene tillater de tre største aktørene å samarbeide og å kontrollere både produksjon, distribusjon og salg, sier han.