Departementet og virkeligheten

Utflagging: Ifølge Statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet (Dagbladet 21.9) spiller det ingen rolle om rederiene flagger ut, fordi eksportinntektene fra skipsfarten motsvares av importen som rederienes virksomhet genererer. Det eneste som betyr noe for handelsbalansen, skriver Axelsen, «er hvor mye vi sparer i Norge, og om vi sparer mer eller mindre enn våre innenlandske investeringer». Hvis virkeligheten var slik, er det vanskelig å forstå hvorfor styrking av eksportnæringene står øverst på dagsorden for omtrent alle lands regjeringer.

Det som utløste den kraftige ordbruken fra Axelsen, var Mandag Morgens beregning av hva Norge kunne tape i eksportkostnader ved fortsatt utflagging av rederiene. Etter at forslaget om tilbakebetaling av skattekreditter for 20 milliarder ble kjent like før kommunevalget, har flere rederier – bl.a. Høegh, Wilhelmsen, Odfjell – gjort det klart at de skrinlegger planer om hjemflagging.

Andre rederier har varslet at de vil flagge ut, og flytte mer av flåten utenlands. Denne utviklingen har, som det fremgår av SSBs tall for utenriksregnskapet, kostnader i form av lavere eksportverdi fra sjøfarten. Ifølge SSB utgjorde skipsfartens fraktinntekter i 2004 46 prosent av totale eksportinntekter fra Norges handel med tjenester. Men samtidig fremhever byrået: «På importsiden var det særlig driftsutgifter i sjøfarten som økte i verdi»., og denne importen har vært økende de siste årene.

Rederienes økte import består i stor grad av norske rederiers leie av skip fra norskkontrollerte – dvs «utflaggede» – skip i utlandet. Verdien av denne importen er fordoblet på fire år, fra 10 til 20 milliarder kroner i året. Dersom utflaggingstrenden fortsetter etter samme mønster slik rederiene sier, har vi beregnet at tjenestebalansen for utenriks sjøfart svekkes med ca 80 milliarder kroner de neste 10 år. Det er intet i Axelsens innlegg som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved dette regnestykket.

Vi er klar over at dette er et isolert regnestykke som ikke tar hensyn til andre effekter som import eller eksport fra underleverandører og lignende. Men temaet for regnestykket var eksportinntektene fra rederiene og ikke en totalanalyse av skipsfartens rolle i utenriksøkonomien. Og forutsetningen vi gjorde, var å ta rederienes uttalelser de siste ukene på ordet. Axelsen, derimot, mener rederienes reaksjoner bare er tomme trusler, og at rederiene, «når de får vurdert de ulike alternativene, allikevel blir værende». Jeg håper at det er han som får rett, og vi i ettertid vil kunne si at Mandag Morgens regnestykke var et unødvendig skremmebilde.

Mandag Morgen følger meget strenge prinsipper for redaksjonell uavhengighet og metode. Debatten om rederiskatt og Schielderup-utvalgets har vi dekket tidligere, temaet denne gang var behandlingen av saken og konsekvensene for tilliten til Norge som investeringsland. Forhåpentligvis kan debatten lede til bevegelse, slik at dagens stillingskrig mellom regjeringen og skipsfartsnæringen kan bli avløst av samarbeid.