INGEN HELHET: Kulturminister Thorhild Widvey (H) vurderer å kutte produksjonsstøtten til tretti norske aviser. Det kan få alvorlige konsekvenser for de rammede.
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
INGEN HELHET: Kulturminister Thorhild Widvey (H) vurderer å kutte produksjonsstøtten til tretti norske aviser. Det kan få alvorlige konsekvenser for de rammede. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixVis mer

Departementets treffsikre vådeskudd

Å endre på produksjonsstøtten for aviser er dødsvanskelig for Kulturdepartementet. For det dreier seg om å bestemme hvilke papiraviser som skal dø først.

Meninger

Den nye regjeringen ønsker å ta aktive grep i mediepolitikken. De to regjeringspartiene har begge på programmet at pressestøtten til aviser skal fjernes eller kuttes dramatisk. Regjeringen vil også innføre åtte prosent moms på aviser. Det betyr at avisene enten må øke prisene med åtte prosent i et fallende marked, eller kutte kostnader i aviser der de redaksjonelle budsjettene allerede er kuttet inn til beinet. Får regjeringen igjennom det som er regjeringspartienes offisielle politikk er det vanskelig å se hvordan de største støttemottakerne Dagsavisen, Klassekampen, Nationen eller Vårt Land kan overleve. Det samme gjelder en lang rekke lokalaviser Norge rundt, aviser der en beskjeden produksjonsstøtte gir et viktig bidrag til redaksjonenes budsjett.

Regjeringen er utålmodig. Den har lyst til å gjøre noe raskt. Derfor sendte den et hasteforslag ut til høring: Kulturdepartementet ønsket å sette et absolutt tak på 40 millioner på hvor mye pressestøtte ei avis kan motta. Det ville i år ramme de to største mottakerne, Dagsavisen og Vårt Land. De to ville få budsjettkutt på rundt sju millioner.

I tillegg ønsker kulturminister Thorhild Widvey å fjerne produksjonsstøtten for 30 aviser med mellom fire og seks tusen i opplag. De tretti ville få 13,5 millioner kroner mindre i år. Som en journalist i en av avisene som vil bli rammet sa: - Her er det om å gjøre å få ned opplaget raskt.

Mentor medier, som utgir både Vårt Land og Dagsavisen har gitt beskjed om at de må kutte kraftig, dersom støttetaket på førti millioner blir virkelighet. Denne uka er også høringsuttalelsene kommet inn fra en samlet mediebransje: Alle advarer mot kuttene og de foreslåtte endringene. Nå kan det virke like lite sannsynlig at mediehusene skulle gå inn for kutt i produksjonsstøtte som at bøndene skal støtte kutt i landbrukssubsidiene, men det er likevel stor grunn til å lytte til innvendingene.

Medielandskapet er nå så i flyt at selv små endringer kan gi store effekter. 13,5 millioner er ikke mye penger. Det tilsvarer en økning i NRK-lisensen på en drøy femmer. Til sammenlikning får statens eget mediehus lisensen økt med 48 kroner i år - og opplever det som et kutt. I sitt høringsnotat argumenterer Kulturdepartementet med at disse tretti lokalavisene Norge rundt ikke har lokal konkurranse. I departementets særpregede virkelighetsbilde er disse avisene «største eller eneste nyhetsmedium på utgiverstedet».

Høringen gir et annet bilde. En rekke aviser vet jo at de har lokal konkurranse, og det fra et mediehus Kulturdepartementet bør kjenne godt. NRKs distriktskontorer har de største redaksjonene og de størst ressursene.

«Blant mediehusa er NRK Sogn og Fjordane den største konkurrenten om lesarane si tid på å konsumere nyhende. Den lisensfinansierte statskanalen har den desidert største redaksjonen i fylket og er særleg ein stor konkurrent på Internett.» skriver for eksempel Sogn og Fjordane avisforeining.

I tillegg vet vi at Google og andre nettaktører blir en stadig større konkurrent i kampen om de lokale annonsekronene. Kulturdepartementet opererer med lokalavisenes samlede regnskapstall fra 2008 til 2012 for å belegge påstanden om god økonomi. Det er en kort evighet i et mediemarked i total forandring. Bildet blir riktigere om man ser på retningen, hvordan utviklingen i overskudd har vært i denne perioden.

Landslaget for lokalaviser (LLA) har supplert Kulturdepartementet med noen tall: Fra 2007 til 2012 har det samlede driftsresultatet i lokalaviser med mellom 4000 og 6000 i opplag sunket jevnt og trutt fra 33 millioner til 5 millioner. Regner man med pressestøtten, har resultatet sunket fra 50 til 20 millioner. Retningen er tydelig for den som vil se. Den går fra svarte mot røde tall. LLA mener forslaget vil sette flere avisers eksistens i fare. Det gjennomsnittlige driftsresultatet før finansinntekter og pressestøtte var i fjor nede i 0,2 prosent. Det blir ikke store digitale satsingen av slikt.

Kulturdepartementet sier, nærmest litt håpefullt, i sitt forslag at mange aviser har finansinntekter, samt at mange også er eid av mediekonsern. Men medier er kommersiell virksomhet. Hvis driften er et tapsprosjekt er det begrenset hvor lenge eiere vil bruke av kapitalinntektene. Og dersom departementet mener at mediekonsernene vil støtte de stadig flere underskuddsavisene, er Schibsteds høringsuttalelse en god realitetssjekk: «Konserneierskap innebærer ikke at økonomisk sterke mediehus vil subsidiere mediehus som taper penger», skriver Schibsted. Det er rene ord for pengene: Mediekonsern driver butikk, ikke ideell virksomhet. Det betyr for øvrig også at Schibsteds lønnsomme rubrikkannonsetjenester som finn.no aldri kommer til å subsidiere verken Aftenposten, VG eller Schibsteds
regionaviser.

Redaktørforeningen stiller seg undrende til at dette skal være et svært treffsikkert tiltak. Å hente inn 13 millioner ved å ramme tretti til dels svært sårbare aviser, kan bare kalles treffsikkert dersom målet er å skadeskyte, sier redaktørene. Amedia minner om at disse mediene har kommet kortest i overgangen til en digital framtid. Kutt i støtte vil ikke gjøre overgangen lettere. Og Polaris minner om at et slikt forslag ensidig vil ramme mindre mediehus som er svært viktige i sine lokalsamfunn.

Enkelt oppsummert mener en samlet mediebransje at departementets forslag er en veldig, veldig dårlig idé. Mange nevner også at den kommer løsrevet, uten en helhetlig politikk, og også uten å redegjøre for hva de inndratte pengene så skal brukes til.

Dersom departementet skal ha en mediepolitikk, og det er en god idé, bør den presenteres helhetlig og med et flerårig perspektiv. Tar departementet bort litt penger her, og legger på litt moms der kan den samlede effekten sparke beina under nettopp det mediemangfold vi må tro at departementet ønsker beholde.

Og siden ingen i høringsrunden hadde anledning til å nevne det, la meg til slutt nevne at Dagbladet er en utsatt nummer to-avis i et knallhardt marked uten å motta pressestøtte. Dette fordi departementet holder på et før-digitalt krav som ekskluderer løssalgsaviser (les: Dagbladet og VG) fra å motta støtte. En plattformnøytral pressestøtte må fjerne denne forskjellsbehandlingen.

Slik det er i dag må Dagbladet, uten støtte, konkurrere med nummer én avisene VG og Aftenposten, med de kraftig pressestøttede meningsbærende avisene som Dagsavisen og Klassekampen, og ikke minst med departementets eget fullfinansierte NRK på nett.

Når vår konkurrent Kulturdepartementet samtidig også vil gi Dagbladet, og alle de uunnværlige lokalavisene i Norge, åtte prosent moms på toppen, er det på tide at departementet presenterer en helhetlig mediepolitikk som minner litt mindre om russisk rulett.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook