SOM FÅR, SÅ SØNN:  Kan det være faren til grunnlovens far som sådde den amerikanske frihetstanken på Eidsvoll, spør professor Ola Mestad.
Her i Stortingets lagtingssal under lanseringen av det offisielle programmet for grunnlovsjubileet 2014. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SOM FÅR, SÅ SØNN: Kan det være faren til grunnlovens far som sådde den amerikanske frihetstanken på Eidsvoll, spør professor Ola Mestad. Her i Stortingets lagtingssal under lanseringen av det offisielle programmet for grunnlovsjubileet 2014. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Der friheten blomstrer

Grunnlovens ånd er mer amerikansk enn vi tror.

Kommentar

Alle vet at den norske grunnloven var inspirert av den amerikanske. De to eldste gjenlevende grunnlover i verden har mange åpenbare likhetstrekk og er fortsatt ganske unike både i alder, tilblivelse og form.

Eidsvollsmennene var påvirket av den revolusjonære grunnlovsbølgen som startet med den amerikanske uavhengighetserklæringen. Den var pensum ved universitetet i København, hvor mange av dem hadde studert, og en fem binds utgave av de amerikanske lover var med til Eidsvoll. I jubileumsantologien «Rødt, hvitt og blått» er temaet nettopp det nære slektskapet mellom den amerikanske og norske grunnloven.

Men kanskje skal noe av æren tilskrives en innflytelse nærmere hjemmet. Hos faren til grunnlovens far. En av bidragsyterne, jusprofessor Ola Mestad, spør om Envold Falsens begeistring for amerikansk frihetstankegang påvirket sønnen Christian Magnus. Allerede i 1802 skrev Envold Falsen artikkelen «Hvad er Frihed, og hvor skal vi søge den?». Amerika, var hans svar. Der blomstrer friheten, tross «Retspleiens mangler» og «Penge-Aristokratiets Indflydelse», mente han, en beskrivelse som er gjenkjennelig også i dag.

I sønnens første grunnlovsutkast noen år seinere er frihet det aller første ordet. Det ble ikke med i den endelige teksten. Da som nå, insisterte de mer nøkterne juristene på at den norske grunnloven skulle være et rettslig instrument. Frihet var et for svevende begrep.

Man kan jo spekulere på om grunnlovens far i dag hadde sett sitt snitt til en aldri så liten omkamp og gått for å inkludere nye menneskerettigheter.

«Rødt, hvitt og blått» er en uvanlig blanding av debattbok og praktverk, redigert av tidligere Dagbladkommentator Gudleiv Forr, så det er sagt.

Den røde tråden er forholdet mellom verdens to eldste grunnlover, spunnet av akademikere både i Norge og USA, og hvordan det har påvirket det norske demokratiets utvikling. Den frihetens gave Norge ble gitt, er langt på vei trukket tilbake. Det er EU og EMK som i stor grad styrer norsk rett i dag, så hva nå? Kan den amerikanske grunnloven fortsatt vise vei?

Thomas Jefferson mente en grunnlov bare kunne vare i høyst en generasjon. Han tok beviselig feil, men en årsak til at den norske har overlevd så lenge, mener Ola Mestad, er at den svensk-norske unionen så å si galvaniserte Eidsvollmennenes verk. I 90 år levde vi med et svensk korsett, som holdt selv dumme paragrafer på plass.

Det er på tide å løsne på korsettet. I grunnlovens ånd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook