MANN MED MENINGER: Vidar Kvalshaug er ute med nye, leseverdige noveller. Kvalshaug er, foruten forfatter, kritiker og kommentator i Aftenposten. Foto: Lars Eivind Bones
MANN MED MENINGER: Vidar Kvalshaug er ute med nye, leseverdige noveller. Kvalshaug er, foruten forfatter, kritiker og kommentator i Aftenposten. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Der hver hage har en trampoline

Vidar Kvalshaug skriver godt om familie og fasade.

ANMELDELSE: Tittelen på Vidar Kvalshaugs nye novellesamling, «Trampolineland,» gir raskt assosiasjoner.

Ikke bare til de utallige rundingene man kan se på flyfoto av enkelte bydeler i Oslo, der hver hage har en trampoline, men til en idé om fasade. Om gode hjem med trimmet plen - og trampoline.

I novellene blir trampolinen symbolet på at den ytre fasaden er på plass. Så rettes blikket mot dramaet som utspiller seg innendørs.

Ulykken
I tolv noveller tar Kvalshaug for seg familierelasjoner: Foreldre og ektefeller som feiler, svikter og sviker. Ikke sjelden er det mor som renner av gårde. Men også hjemkomst, der små og voksne barn kommer tilbake, er et motiv i samlingen.

Mange av novellene har ulykken som omdreiningspunkt. I åpningsnovellen møter vi far og en liten datter. Frustrasjonen bygger seg opp i faren, over datterens spørsmål om moren. Kvalshaug lar oss kjapt forstå at moren døde i en ulykke. Litt langsommere at hun var på vei bort lenge før det.

Ellers møter vi gutten som opplever vennens drukningsulykke, og mannen som lar seg falle fra robåten, idet fortiden og en smertelig erindring om faren, vekkes. Sistnevnte er blant de beste novellene i samlingen.

Skjebnens ironi
Kvalshaug skriver ledig og godt og tar ofte barnets perspektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der hver hage har en trampoline

Av og til oppleves konsentrasjonen om ulykken som melodramatisk, særlig når den ladet og hemmelighetsfullt refereres til som «alt som er skjedd,» «det» som ikke kan fortelles ennå, «det som skjedde.» Men stort sett tar Kvalshaug seg inn.

Sansen for skjebnens ironi viser seg ofte i samlingen som (lik mange musikkalbum) har nummer tre som en av de beste: «Løsrivelse» starter slik: «Bestefaren min vokste opp med all slags lurveleven og endte selv med å eie fem schæfere på rad: Tito, Nero, Kvikk, Tross og Taxi. De døde av utmattelse, alle fem.» Når hundene ga tapt var det: «Neste! NESTE!»

Novellen er ikke bare vittig. Den forteller også om alt som på pussig, tragikomisk vis går i arv fra far til sønn og sønnesønn. En stilistisk letthet kombineres med essens, som gjør at novellen skiller seg fra de mer ordinære i samlingen.

Havarert roman?
«Trampolineland» kom ut som e-bok først. Den ble lansert som app ti dager før papirboka, til under halve prisen.

Det kan også nevnes at Kvalshaug via blogg har kjørt en slags method-writing-prosess, der han har latt leserne kommentere innholdet underveis i skrivingen. Slik informasjon kan være en nøtt for anmelderen: Er den relevant for anmeldelsen, for leseren?

En rask pliktvisitt til bloggen var ikke udelt oppløftende. Underveis i lesningen av «Trampolineland» er inntrykket nemlig at stoffet er så samlet og fruktbart at man undrer hvorfor Kvalshaug ikke gjorde en roman av det. Litt skuffende er det da å lese at Trampolineland var tittelen på en roman som Kvalshaug la vekk.

Alle novellene i «Trampolineland» er stødige. Halvparten er veldig gode. Svakheter ved de andre er brå overganger og litt kjappe avslutninger.

Relasjonene mellom fedre og sønner har mye i seg som romanformen kunne gitt bedre plass til. Vi får håpe den romanen kommer.