Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Naturvern i Russland

Der katastrofen er en mulighet

I spagaten mellom å allerede erfare dramatiske klimakatastrofer, og de økonomiske mulighetene et varmere klima skaper, velger Russland mulighetene. Og katastrofene.

BARE NOEN FÅ: Rundt 40 - 50 mennesker var møtt opp for å streike for et bedre klima i Russlands St. Petersburg på fredag. Foto. REUTERS / NTB Scanpix
BARE NOEN FÅ: Rundt 40 - 50 mennesker var møtt opp for å streike for et bedre klima i Russlands St. Petersburg på fredag. Foto. REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Mindre enn 50 kom for å streike for klimaet i den største markeringen i Russland, i St. Petersburg, fredag. Da hundre-tusener, motivert av den svenske skolejenta Greta Thunberg, streiket over hele verden, var oppslutningen i Russland nesten ikke synlig. Forsamlingen her i byen var den største i Russland, og de oppmøtte var omringet av et stort politioppbud. Alle deltakerne ble sjekket med metalldetektorer for å understreke alvoret. Ikke for klimaet, men ved det i det hele tatt å demonstrere, også i en sjelden lovlig demonstrasjon.

Likevel var det alvor. Russland er verdens nest største produsent av olje, og den fjerde største utslipper av klimagasser. Men til tross for det enorme landets betydning for global oppvarming er det liten oppmerksomhet om klima- og miljøutfordringene verden - og Russland - står overfor.

Skriften på veggen er imidlertid skrevet med store bokstaver. Russland varmes opp dobbelt så raskt som gjennomsnittet ellers i verden. En enorm tørke har denne sommeren ført til ukontrollerte skogbranner i Sibir på et område så stort som Portugal. Den enorme elva Lena i Sibir har i sommer nesten tørket ut. I Nord er permafrosten i ferd med å tine opp, og fører til store klima-utslipp. Større og mindre registrerte tilfeller definert som «naturkatastrofer» skjer nå fire ganger så hyppig som for 20 år siden. Lista er lang.

Og selv om virkeligheten er erkjent, så er det lite som gjøres. Varmen ses mer på som en mulighet. På et arktisk forum i 2017 sa Putin at klima-endringene er «en faktor som sprer optimisme» som «gir gunstigere forhold for økonomisk aktivitet». På toppmøtet med nordiske ledere i april i år, der Dagbladet var til stede, var den russiske lederen opptatt av at med varmere forhold i nord kunne Russland produsere olje til lavere pris, ned til 30 dollar fatet.

Og i nord så investeres det stort i den nye skipsleia i Arktis mellom Asia og Europa, som gjør at handelen mellom verdensdelene ikke lenger trenger å gå gjennom Suez-kanalen. Russland har et perspektiv til 2040 for fortsatt å øke sin oljeproduksjon, ifølge The Economist. Vurderingen er at det vil være stor etterspørsel etter russisk olje i minst ti år etter det som er utpekt til klodens skjebne-år, 2030. Russland rammes så langt ikke av kutt-kravene fram mot 2030 i Paris-avtalen, fordi avtalen om å kutte i utslipp ble vurdert i forhold til utslippene i 1990. Siden da har mye av Russlands industri blitt lagt ned av seg selv.

Imens spyr biler ut sin eksos uten at det betales avgifter. Og selv om det ikke handler om klima, men like fullt om kloden, så vekker jeg oppsikt i supermarkedet der jeg handler når jeg kommer med bananer uten å ha dem i en plastpose. En panteordning for plastikk-flasker skal være introdusert enkelte steder, men ikke i mitt helt sentrale og moderne supermarked i landets nest største by.

Den russiske presidenten Vladimir Putin er ikke noen klima-fornekter, slik Donald Trump er. Han er mer en klima-kyniker som mener han må utnytte mulighetene klima-endringene kan gi Russland. Han har dessuten ikke politisk råd til å si fra seg inntektene som den russiske olje- og gass-industrien gir. Inntektene fra olje og gass i statsbudsjettet for 2019 er på 40, 8 prosent, og finansdepartementet er bekymret for at det vil bli «bare» rundt 35 prosent de kommende åra. Uten inntektene fra olje og gass vil et sosialt opprør true regjeringen.

Til tross for at 55 prosent av befolkningene erkjenner at klimaendringene er menneskeskapte, så kommer global oppvarming kun på 9. plass over ting russerne er mest bekymret for. Økonomi og korrupsjon dominerer. Og den russiske opposisjonene faktiske leder, Alexej Navalny, har ikke signalisert noen interesse for miljøspørsmål.

Russland har imidlertid sin «thunbergist». Han heter Arshak Makitsjan (21), og fiolin-studenten har hver fredag siden i vår stått med sin plakat i sentrum av Moskva og krevd oppmerksomhet om klima-spørsmål. Men det er neppe han som har gjort at en gryende bevissthet også begynner å spre seg i det russiske byråkratiet. Karbon-skatter begynner å komme på plass. Og industrien har nylig droppet sin motstand mot Paris-avtalen. En tidligere utbredt klima-fornekting er på vikende front. Men å si at klima er politisk mobiliserende i olje- og utslipps-giganten Russland, er ikke riktig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling