«Hver gang vi møtes» på TV 2

Der kom tårene

Tix var hovedgjest i lørdagens sesongstart. Vi anmeldte «Hver gang vi møtes» låt for låt.

«TUSEN TÅRER»: Det tok riktignok en stund, men etter hvert kom tårene da Tix, Andreas Haukeland, var hovedgjest i årets første «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2
«TUSEN TÅRER»: Det tok riktignok en stund, men etter hvert kom tårene da Tix, Andreas Haukeland, var hovedgjest i årets første «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: «Hver gang vi møtes» på TV 2 startet årets sesong med selveste Andreas Haukeland - leverandør av grisete russelåter før han ble hele folkets TIx, med blant annet låter med sårbare tekster, Årets Spellemann-trofé for 2020 og norsk Grand Prix-seier i 2021.

«Hver gang vi møtes», som for første gang sendes fra idylliske Kjerringøy i Nordland, starter med sju artister, men blir utvidet til åtte når Stig Brenner kommer inn fra program nummer fem. De som tolket Tix i dette første, utvidete programmet var Øystein Greni, Bernhoft, Maj Britt Andersen, Myra, Arif og Anna of the North (Anna Lotterud).

Der kom tårene

Øystein Greni: «Kaller på deg» (Andreas Haukeland / Erik Smaaland)

Opp på bordet i første låt. For en rå start! En nervøs Øystein har valgt en ganske «tung» «Paradise Hotel»-låt signert Tix, fra året etter at han var med, som han framfører med en karakteristisk «V-gitar». Da vet vi at det kan bli heavy, eller til og med punka som her.

BigBang-sjefen er imponert over «låtskriverkunsten», men dette er virkelig ikke Tix’ sterkeste bidrag til pophistorien. Og - i dette tilfellet kan det nok være like greit at mye av teksten overdøves av musikken, for dette er en liten «griselåt» som en bebartet og litt oppjaget Øystein tar enda lenger i sin usensurerte versjon. Musikalsk blir det også heseblesende, men han skal ha for at han vil gjøre noe helt annet med låten - uten å viske ut kjernen - og for å bringe litt tøff rock’n’roll-energi inn i rommet helt i starten.

Der kom tårene

Myra: «Sweet But Psycho» (Haukeland / William Ernst Lobban Bean / Amanda Koci / Madison Emiko Love / Henry Russell Walter)

«Jeg har lagd en av verdens største låter, jeg», sier Tix om «Sweet But Psycho» med amerikanske Ava Max.

Han var riktignok ikke aleine om låten, men Tix’ern (hans egne ord) ble faktisk hentet til Los Angeles for å skrive låter. Myra har lagd en versjon på bergensk som ifølge hovedpersonen sjøl ble «mer Tix». Og - hun har gjort en god jobb med å vri teksten til å handle om Tix og det han står for, mobbeofferet som ble en svane som nå kan fly så langt han vil: «Det er lov å være psycho / det bare betyr du er spesiell / Må jo være lov å drømme». Det litt stakkato feletemaet som går gjennom låten skaper en helt spesiell stemning. Det blir en tanke ensformig, dette, men uansett er det en bra start for rapperen og låtskriveren Regina Tucker fra Sierra Leone og Bergen.

Der kom tårene

Maj Britt Andersen: «Engel, ikke dra» (Haukeland)

Maj Britt har ikke hørt russesangene til Tix, men unge Andreas hørte på Maj Britt på kassett i bilen i barndommen. «Engel, itte dra fra meg» synger hun på totning - som om denne låten var skrevet spesielt for henne.

Men - den ble spesialskrevet til begravelsen til Tix-fan Aurora. Maj Britt har tyngden og autoriteten som trengs for å løfte låten til andre høyder. Hun synger så varsomt og treffer en nerve vi ikke har hørt før i kveld. Arrangementet er strippet ned til en nøkkelharpe og piano, og det er som om hvert eneste ord betyr noe helt spesielt. Hun forsterker sårheten gjennom sin versjon, og det er umulig ikke å bli berørt. Teksten til Tix får en enda større dybde når Maj Britt formidler den så inderlig og vakkert. Enkelt og særdeles effektivt. Da kommer de første tårene også.

Der kom tårene

Anna of the North: «Shotgun» (Haukeland / Mason David Levy / Daniel Mizrahi / Sebastian Vobes)

Anna Lotterud fra Gjøvik, alias Anna of the North, er åpen på at hun har problemer med russetekstene til Tix og har valgt en låt hun synes kan passe til henne. Det er den første singelen som ikke er en russelåt.

Som den internasjonale artisten hun er, har hun oversatt teksten til engelsk. Hun synger den fra sitt perspektiv og fra sin egen oppvekst: «Everybody’s going to a party / I think that they forgot to invite me». Det noe stillestående arrangementet ligger ganske tett opp til den såkalte «bedroom pop»-sjangeren hun og veldig mange av hennes kvinnelige kolleger sverger til, fra Billie Eilish og Olivia Rodrigo til Girl In Red. Anna synger veldig fint, og hun får god hjelp også. Grepet med å hente inn et barnekor er ikke nytt, men det kommer som regel seinere i sesongen. Det er like effektivt i første program!

Der kom tårene

Arif: «Tusen tårer» (Haukeland / Filip Kollsete)

«Et rop om hjelp», sier Tix sjøl om «Tusen tårer» - etter å ha snakket åpent om sine psykiske plager. Rapperen Arif overrasker i hvert fall meg med denne versjonen, som tar godt vare på sårheten i låten.

Arrangementet er sparsommelig, men effektivt. Det virker litt unødvendig at stemmen absolutt skal gjennom auto-tune, men det er (dessverre) en del av stilen til Arif og mange andre i sjangeren. Den behagelige elektropopen og vokalen som balanserer mellom rap og sang løftes av strykere fram til et kort crescendo. En troverdig versjon av en sang som åpenbart betyr svært mye for hovedpersonen, her framført med enda større innlevelse.

Der kom tårene

Bernhoft: «Fallen Angel» (Andreas Haukeland / Mathias Haukeland / Emelie Anne Hollow)

Den måtte jo komme, og Bernhoft får «æren» helt til slutt. Han har forvandlet Grand Prix-vinneren til en funk/soullåt med blåsere og korister - og han sjøl på tverrfløyte – som musikalsk sett er i hans egen gate. Det er mer «lidelse gjort om til fest», som Tix er flink til ifølge Bernhoft, og den kan godt stå som et eksempel på hvor langt det er mulig å dra en låt. Men er det vellykket?

Ikke ubetinget. Bernhofts versjon er tøff, med trøkk så det holder, men den er også nesten ugjenkjennelig S. Så om Øystein balanserte på grensa i starten, tipper Bernhoft over på feil side her. Det er litt dumt, for sjøl om ikke kritikerne er spesielt begeistret for låten er det mange andre som er det. De får langt på vei en helt ny låt. Morsomt kanskje, men arrangementet kler ikke denne innpakningen. Samtidig ligger Bernhoft i toppsjiktet i denne gjengen når det kommer til sangprestasjonen, så det skal bli veldig spennende å se hva han får til resten av denne sesongen. Akkurat nå er det betryggende at han sier at det er denne låten han har dratt lengst!

Neste uke er Maj Britt Andersen hovedgjest.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer