- Der og da ble Chewbacca min favoritt og jeg smugtrente på strupelydene han lagde

Vi kårer Norges største Star Wars-fan. Er det deg?

Som barn av 80-tallet var jeg fra tidlig alder av oppmerksom på Star Wars.

Eksakt hva denne konflikten i en fjern galakse dreide seg om, kunne jeg ikke helt sette fingeren på. Jeg ble født samme år som Episode IV kom ut, i 1977, og hadde dermed ikke den mentale kapasiteten som skulle til for å sette pris på stjernekrigen fra dag én.

Det som derimot var sikkert, var at jeg nærmest fra naturens side var disponert for å sette pris på fenomenet Star Wars. Jeg, en Gummi-Tarzan med rødt hår, briller og turkisfarget joggebukse, var ikke gutten som interesserte meg for lekebiler og fotball.

Gutterommet fløt over av tegneserier.

Superheltfabrikkene Marvel og DC sto høyest i kurs. Actionfigurer hadde gjort sitt inntog. Et hjulbeint karaktergalleri fra Masters of the Universe sto oppstilt i hyllene.

• Er du Norges største Star Wars-fan? Del din historie db.no/starwars

Hvis jeg ikke satt i dyp konsentrasjon og tegnet episke konseptskisser av monstre eller roboter, så fant du meg foran TV-en, med en Commodore 64-joystick i hånda.

Jeg hadde ikke funnet ut hvilken musikk jeg foretrakk, men platespilleren snurret enten robotisk synthpop eller satanisk heavy metal, håndplukket på grunn av fristende coverillustrasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg, en vandrende prototype på hva det innebar å være nerd, var kanskje ikke den kuleste gutten i boligfeltet, men det spilte liksom ikke noen rolle. For jeg kjedet meg jo aldri.

Jeg hadde mine interesser, og lot meg oppsluke fullstendig av disse. Den grå bygda på vestlandet bød ikke på så mange adspredelser (foruten praktfull natur) dersom man ikke syslet med idrett eller bedehus.

Da var det greit å ha noen parallelle dimensjoner å flykte inn i. Og snart skulle jeg boltre meg i en svært omfattende galakse som var helt ny for meg.

Star Wars på NRK Året var 1984. Star Wars skulle vises på NRK. Meg bekjent hadde ikke Norsk Rikskringkasting for vane å vise særlig kule filmer på mandagskveldene (24. september, kl. 20:55, for å være nøyaktig), men noe sa meg at jeg burde få meg meg denne, selv om den ble sendt litt i seneste laget.

Star Wars var nok på en høyde i popularitet blant det norske folk på grunn av det forestående årets Return of the Jedi, og antall produkter dette medførte i omløp, og statskanalen ville vel yte litt ekstra for sine yngre seere.

Hvordan var forventningene mine? Jeg hadde jo registrert et merkbart antall Star Wars-leker i butikkhyllene, men var såpass oppslukt av seksjonen med He-Man at det gikk i glemmeboka.

Mine forhåndsinntrykk av Star Wars dreide seg rundt:
- Norsk tittel «Stjernekrigen» innebar lovnader om a) stjerner b) krig
- Actionfigurene bød på a) monstre b) roboter
- Filmen ble vist litt sent, noe som kunne bety a) den var skummel b) ikke for de minste

Samtlige av disse faktorene fyrte opp under min iver etter å få med meg denne kulturelle begivenheten.

TEGNESERIENERD: Artikkelforfatter Gøran Karlsvik på en seng av Star Wars-tegneserier. P.S.: Ingen tegneserier ble skadet under fotograferingen. Foto: TRINE MORLAND
TEGNESERIENERD: Artikkelforfatter Gøran Karlsvik på en seng av Star Wars-tegneserier. P.S.: Ingen tegneserier ble skadet under fotograferingen. Foto: TRINE MORLAND Vis mer

Jeg benket meg derfor foran TV'en med potetgull og gul saft.

Et moderne eventyr  Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde der og da, under mitt første ordentlige møte med Star Wars. Jeg var vant til fantastiske konsepter i form av tegneseriene jeg leste, men her utspilte det seg levende bilder foran meg som ikke kunne måle seg med noe jeg hittil hadde sett på en skjerm. Det føltes som et moderne eventyr.

Star Wars fremsto som en verden som ikke bare var lys levende i sin vidstrakte visjon, den hadde også en visuell troverdighet. Jeg lot meg fullstendig rive med.

Gigantiske romskip bevegde seg gjennom et kaldt verdensrom! Grensesprengende teknologi lot folk kommunisere via hologrammer! En gruppe musikanter fra forskjellige krinkelkroker av galaksen spilte fremtidsmusikk i en tvilsom pub!

Lyssabler - blå for snill, rød for ond! Laserpistoler og laserrifler i alle tenkelige fasonger! En svartkledd superskurk med datamaskin på brystkassa og telekinetiske evner pustet tungt gjennom en maske han aldri tok av seg!

Og dessuten: Chewbacca - en over to meter høy rautende gorilla/varulv-hybrid med armbrøst var en av heltene! Og med litt godvilje kunne jeg proklamere at han hadde rødt hår, som meg!

Jeg bestemte meg der og da for at Chewbacca var min favoritt, og begynte å smugtrene på den underlige strupelyden han lagde. Neste dag bygde jeg en armbrøst i Lego.

Nerdelek i norsk natur Det tok meg ikke lang tid å få sett Empire Strikes Back og Return of the Jedi på VHS, som videre fullbyrdet min status som iherdig Star Wars-fan. Underveis fant jeg ut at deler av Empire ble spilt inn på Finse. På en familieutflukt dit hadde jeg med mine Snowtroopers, og lekte med de i snøen der.

Jeg ble svært bergtatt av disse små Star Wars-figurene fra Kenner. De passet godt i lomma, var ikke for kostbare og fremsto som mye kulere enn de temmelig klossete Masters of the Universe-figurene.

Elementer fra filmene fungerte også godt til actionfigur-lek i norsk klima, i overført tilstand.

Trelandsbyen på Endor i Return of the Jedi? Norsk skog. Isødet Hoth i Empire Strikes Back? Norsk vinter. Ørkenplaneten Tatooine i A New Hope? Norsk sandkasse.

Jeg hadde null problem med å leve meg inn i mitt eget Star Wars-univers, hvor enn jeg var.

Tegneserienes inntog Men leketøy alene var ikke nok til å holde interessen ved like. Stor var derfor gleden da jeg oppdaget at Star Wars også eksisterte i tegneserieform, på nærmeste Samvirkelag!

Tegneseriene, gitt ut på forlaget Semic, stammet fra selveste Marvel Comics, som jeg allerede var i overkant opphengt i. Og det var disse tegneserienes videreføring av Star Wars-konseptet som fortsatte å engasjere meg. For jeg elsket jo filmene, men til syvende og sist tok de slutt, som filmer har en tendens til å gjøre. Jeg ville ha mer.

Det var derfor genialt for en eventyrlysten pode som meg å kunne lese nye historier om Luke, Leia, Han, Chewbacca, Darth og alle de andre som jeg etterhvert var på fornavn med.

Historiene foregikk i en kontinuitet som var tett knyttet til filmene. Ikke overraskende, siden Marvel alltid var gode på store serieunivers med mange karakterer.

Den etterhvert svært så ekspanderende galaksen tok liksom aldri slutt, kun fantasien til tegnerne og manusforfatterne satte grensene, lenge etter at filmene hadde gjort jobben.

Denne epoken med Star Wars hos Marvel tok også etterhvert slutt, og rettighetene gikk over til det unge og uavhengige forlaget Dark Horse i 1991. Det var unektelig litt døvt at all kontinuitet Marvel hadde bygd opp i sine serier ble skrinlagt, men jeg ble med over på dette skiftet også. I 2015 gikk tegneserierettighetene tilbake til Marvel, og som en bittersøt skjebnens ironi har den svært omfattende Dark Horse-kontinuiteten blitt lagt på hylla.

Summa summarum - det er her, i krysningen mellom de originale filmene og tegneserieuniversene som kom i farvannet av disse, jeg har befunnet meg som fan av Star Wars siden.

Generasjonsfenomenet Star Wars  Jeg fikk et nytt løft i interessen da originaltrilogien ble pusset opp til ny kinorunde på 90-tallet. Men jeg klarte dessverre ikke å la meg rive med av Episode I-III. Jeg tror grunnen til dette var at trilogien ikke handlet om «min» Star Wars.

Jeg var nysgjerrig på fortsettelsen av sagaen som startet med Episode IV-VI, ikke alt som skjedde i forkant av den originale trilogien. Sånn sett fikk jeg mer ut av noen tusen sider tegneserier, fremfor svindyre filmer fra selveste George Lucas.

Men den nye trilogien appellerte til et nytt publikum, og gjorde jobben mer enn godt nok. Star Wars som merkevare hadde livets eksistens, og for det er jeg takknemlig.

Men så skjedde det nok et skifte. Jeg formerte meg. Mine to sønner, på henholdsvis 6 og 9 år, har for lengst oppdaget sine egne hjørner av Star Wars-universet, gjennom animasjonsseriene Clone Wars og Rebels, samt en drøss Lego-byggesett og TV-spill.

Sånt varmer et nerdete pappahjerte. Star Wars som generasjonsfenomen, hvem hadde trodd det? Ikke jeg! Og nå, med Episode VII: The Force Awakens rett rundt hjørnet, merker jeg at den gamle gløden er tilbake.

Bli med på konkurranse! ... og det var min historie som Star Wars-fan. Men er jeg Norges største Star Wars-fan? Niks, jeg når ikke dere andre opp til AT/ST-skulderen en gang. Så hva er din historie?

Bli med på konkurransen, stikk av med seieren som Norges største Star Wars-fan!

Vinneren kåres av vårt ekspertpanel og vinner i tillegg til heder og ære sjeldne Star Wars-effekter fra Disney.

Del dine historier, bilder eller videoklipp på Twitter eller Instagram med hashtagen #vierstarwars eller send en e-post til konkurranse@dagbladet.no!